Regjeringen lover første del av langtidsplan for politiet i statsbudsjett for 2026

Langsiktig styring skal erstatte «gass og brems»-politikk

Etter mange års innsats fra politiets fagforeninger er det klart for en ny og mer forutsigbar styring av norsk politi. Både en overordnet plan for sivil beredskap og en egen, dedikert langtidsplan for politiet er under arbeid. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) understreker at målet er å gå bort fra kortsiktig detaljstyring og heller styre etter resultater.

– Vi skal ikke styre politiet på innsatsfaktorer, vi skal styre på resultater. Den gass og brems-politikken som har vært, der politikere står og forteller hvor det skal være bygninger og folk (…), den tid mener jeg vi må være forbi, sier Aas-Hansen til Parat24.

Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag (NPL), har lenge vært en pådriver for en slik plan og uttrykker tilfredshet med at arbeidet nå er i gang.

– En langtidsplan for politiet slik vi har skissert den, ligner på det forsvaret opererer med. Vi vil nå jobbe med innretningen, men i bunnen ligger ønsket om et tydelig ambisjonsnivå for norsk politi, over flere år, og med en finansiering som skal følges opp, slik Ravlo tidligere har uttalt til Parat24.

Planen kommer i to trinn

Arbeidet med langtidsplanen er delt i to faser. Justisministeren forklarer at den første delen er et styringsdokument med tiltak som kan iverksettes raskt for å gi en bærekraftig utvikling av politiet. Dette dokumentet vil bli lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

– Denne langtidsplanen vil ikke være et ferdig dokument som legges fram med punktum til slutt. Det er jo en langtidsplan som skal ta innover seg de endringene vi ser, og den kunnskapen vi har, sier Aas-Hansen.

Den andre fasen vil bygge på utredningen fra det nylig nedsatte Politirolleutvalget. Utvalget, som er det første på 45 år, skal se på hvilke oppgaver politiet skal ha i fremtiden, der denne rapporten er ventet i februar 2027.

Her har Norges Politilederlag uttrykt forventninger om at utvalget vil revidere de grunnleggende prinsippene for norsk politi for å møte fremtidens forventninger.

Politidirektøren: Ønsket i mer enn ti år

Politidirektør Håkon Skulstad bekrefter at det både jobbes med en plan for totalberedskapen og en spesifikk plan for politiet.

– Det jobbes med en plan for hele totalberedskapsområdet, der politiet er en del av dette. Dette betyr en total beredskapsplan, og en langtidsplan for politiet, sier Skulstad.

Han understreker at en slik plan er noe politiet selv har ønsket seg i over et tiår, og at etaten nå er i gang med å forberede kunnskapsgrunnlaget.

– Vi har nedsatt en gruppe som jobber med kompetanse- og kapasitetsbehov i politiet i et ti- til femtenårs perspektiv. Gruppen har sine første leveranser nå før jul og en ny vil komme utover våren. Dette vil være et viktig kunnskapsgrunnlag inn i dette langtidsplanarbeidet for departementet, sier politidirektøren.

Et sentralt punkt i planen vil være et digitalt løft, hvor Skulstad erkjenner at etaten har et betydelig etterslep. Modellen er den samme som for Forsvaret: langsiktighet for å bygge robust kompetanse og kapasitet.

– Politiet må bygge kompetanse over tid. Først må vi sette et ambisjonsnivå. Deretter må ressurser tilpasses til dette ambisjonsnivået. Vi ønsker et tiårsperspektiv på en slik satsing, delt inn i ulike faser. Får vi for mye på en gang, så blir det lite effektivt, sier Skulstad.

Fagforeningene, med Ravlo og Norges Politilederlag i spissen, har jobbet for en slik plan lenge og mener det haster. Ravlo peker på alvoret i politiets utfordringer, enten det gjelder nettkriminalitet, kriminelle nettverk som er i ferd med å etablere seg i Norge, eller økte oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk hverdag.

– Jeg håper og tror at en langtidsplan for politiet vil føre til at folk vil oppleve et politi som er godt til stede, både i nærmiljøet, på nettet og på andre arenaer, slik at man kan forebygge og bekjempe kriminalitet på en god måte, sier Kjetil Ravlo.