Svekker utenlandske eiere vår nasjonale beredskap?

– Luftfarten er en kritisk del av totalberedskapen, men vi får ikke utnyttet den fullt ut fordi for mange luftfartøy eies av utenlandske aktører, sa Carl Gilbert Rego, leder i Pilotforbundet. Han pekte på at i en nødssituasjon – enten det gjelder naturkatastrofer, store ulykker eller sikkerhetspolitiske kriser – må Norge ha umiddelbar tilgang til egne ressurser i luften.

Mangler krav og avtaler

Flere i panelet pekte på at det i dag ikke finnes tydelige krav i konsesjoner eller anbud for flyruter som sikrer at fartøy og mannskap er tilgjengelig for beredskap. Rune Berge, nestleder i Parat, trakk frem eksempler fra små flyplasser der mangel på beredskap for drivstoff utenom ordinær åpningstid kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.
– Mye av dagens beredskap er basert på frivillighet. Vi trenger et sterkere regelverk som setter beredskap i system, sa Berge.

Carl Gilbert Rego la til at internasjonale regler og EUs åpne luftfartsmarked gjør det vanskelig å stille nasjonale krav, og stilte spørsmålet:
– Vil britiske eller tyske myndigheter prioritere evakuering av Norge hvis de samtidig har akutte behov i egne land?

Nasjonalt eierskap som forutsetning

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) understreket at man ikke kan forhåndsplanlegge bruk av bedrifter og utstyr som er utenlandsk eid.
– Hvis det skal være tilgjengelig når krisen rammer, må det være norsk eid. Det er ikke nok at et flyselskap kaller seg norsk hvis flyene eies av utenlandske selskaper, sa han, og viste til erfaringer fra pandemien, da kinesisk-eide fly i Norwegian-flåten ble hentet ut av landet.

Larsen etterlyste en politikk som gjør det mer attraktivt for nordmenn å eie bedrifter i Norge, og koblet problemstillingen til skatte- og rammevilkår.

Behov for bedre planverk

Les også: Politiet avverget ti drap på et halvt år

Politidirektør Håkon Skulstad avslører at politiet har avverget ti drap det siste halvåret, noe som illustrerer alvoret i dagens trusselbilde. Samtidig erkjenner han at den enorme ressursbruken på disse sakene går på bekostning av andre, mindre alvorlige lovbrudd, noe som bidrar til en bekymringsfull nedgang i offentlighetens tillit.

Panelet var enige om at planverket for totalforsvaret og sivil beredskap må oppdateres. Jens Jahren, leder i YS Stat, pekte på at selv om Norge har lover som gir myndighetene rekvireringsrett, mangler man konkrete og oppdaterte avtaler med aktører i luftfarten.
– Vi må konkretisere totalberedskapsmeldingen og inngå forutsigbare avtaler som sikrer at ressursene faktisk er tilgjengelige når vi trenger dem. Beredskap koster penger, men det er billigere enn å stå uten når krisen treffer, sa Jahren.

Einar Kaldhol leder i Parat politiet trakk frem erfaringer fra pandemien, og advarte mot manglende utholdenhet i langvarige kriser. Han pekte også til Finland som et forbilde i måten de legger til rette for multibruk av sivile ressurser i beredskap.

Kultur og beredskap i fredstid

Både Jahren og Berge understreket at beredskap må bygges i fredstid. Det krever kultur, øving og oppdaterte planer – og at infrastruktur og ressurser forblir under norsk kontroll.
– Hvis vi gir fra oss kontrollen over både fly og infrastruktur, og ikke engang har mulighet til å fylle drivstoff etter klokken fire, setter vi liv og sikkerhet i fare, sa Berge.

Rego avsluttet debatten med en invitasjon til samarbeid:
– Vi i Pilotforbundet ønsker å bidra til å styrke nasjonal beredskap i luftfarten, og vi står klare til å samarbeide med andre aktører som deler dette målet.