Politiet avverget ti drap på et halvt år

Skulstad står midt i et krevende spenningsfelt mellom en ny og alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og forventningene fra befolkningen.

I en Parat-debatt om beredskap under Arendalsuka, la han frem en tydelig og alvorlig strategisk vurdering. Et alvor han også har uttrykt gjennom en kronikk han har publiserte i VG sammen med sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter og direktøren i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Kronikken slår fast at «Europa er under angrep», og at «Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig».

I debatten understreket han at denne nye typen krigføring ikke bare handler om stridsvogner, men om påvirkning, løgn, splid og frykt.

Skulstad sier at vi i Norge nå i to tilfeller der statlige aktører, gjennom hjelpere, har forsøkt å skade vannforsyning i Norge.

– Vi har aktører som driver en pågående hybridkrigføring mot kritisk nasjonal infrastruktur i Norge, sier han.

Dette bildet forsterkes av forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag, som beskriver situasjonen som en «perfekt storm».

– Vi har koblingen med den organiserte kriminaliteten, og statlig interesse, der statlige aktører kjøper tjenester fra organiserte kriminelle.

Suksess med alvorlige konsekvenser

Midt i diskusjonen om det overordnede trusselbildet, blir en spesifikk operasjonell suksess avslørt.

– Politiet har konkret avverget ti drap i siste halvåret, sier politidirektøren under debatten. Dette viser med all tydelighet hvilket alvor politiet står overfor, og hvilke kritiske oppgaver som utføres, men som går under offentlighetens radar.

Skulstad sier at konsekvensene av denne typen innsats er enormt ressurskrevende, og helt åpenbart gått utover annen virksomhet.

Tillit i fritt fall

Prioriteringen av alvorlige saker fører ifølge Skulstad til at det er en del saker som politiet må nedprioritere, men som det er forventning om skal løses.

– Dette har en direkte innvirkning på publikums tillit. Et personlig eksempel på dette er sykkeltyveri, som et lite alvorlig lovbrudd, men som har stor betydning for den enkelte og dermed påvirker tilliten til politiet, sier politidirektøren.

Denne utfordringen ble bekreftet av politikerne i debatten, blant annet av leder for Justiskomiteen, Helge André Njåstad (FrP).

– Når kriminaliteten stiger og ressursene man har til å bekjempe den synker, så synker også tilliten. Dette er en bekymringsfull utvikling, da tillit anses som en av de viktigste pilarene i Norges totale beredskap, sier Njåstad.

Odd Harald Hovland (Ap) i Justiskomiteen er enig og viser til totalberedskapskommisjonen.

– Totalberedskapskommisjonen sier nettopp dette, og understreker at tillit i det norske samfunnet er viktig og at graden av tillit er et grunnleggende premiss for en god beredskap i samfunnet.

I debatten ble det pekt på at tilliten til politiet har hatt et fall på 10 prosent fra 2015 og frem til i dag.

Svekkelsen av tilliten gjør samfunnet mer sårbart for desinformasjon og destabiliserende påvirkningsoperasjoner, som ifølge kronikken fra VG er en del av det «stille, men målrettede angrepet mot Europa».

– Dette er ikke bare et spørsmål om sikkerhet, men også om hvem vi er – og hvilket samfunn vi ønsker å være, ifølge VG-kronikken.

Behovet for en langsiktig plan

For å møte disse utfordringene, er det en bred, tverrpolitisk enighet om at dagens styringsmodell er uegnet. Skulstad argumenterte for at en flerårig langtidsplan er helt nødvendig for å bygge både bemanning, kompetanse og utstyr.

– En slik plan må gi politiledelsen større autonomi og forutsigbarhet. Dette slik at vi kan bygge en robust og moderne politistyrke som er i stand til å håndtere dagens– og morgendagens sammensatte trusselbilde. Dette uten at det går på bekostning av tilliten i befolkningen, sier politidirektøren.

Leder for Parat Politiet, Einar Tolo-Kaldhol, sier at behovet for en slik styringsreform er avgjørende.

– Det er viktig at vi nå får en langtidsplan, der politikerne gir handlingsrom til ledelsen av politiet, sier han.