«The Big Five» – symptomene som aldri må overses

Svangerskapsforgiftning er ingen spøk. Noen ganger kan det stå om livet. Men hva skjer egentlig ved svangerskapsforgiftning? Hvorfor kan det være så farlig? Og hvordan avdekkes det i tide?

Hvert år dør mer enn 80 000 kvinner verden over av svangerskapsforgiftning. I Norge er dødsfall sjelden, mye takket være god svangerskapsomsorg. Her går de fleste kvinner til svangerskapskontroller, hvor stille tegn på svangerskapsforgiftning kan fanges opp i tide.

«The big five» betyr fare på ferde

Svangerskapsforgiftning, på fagspråket kalt preeklampsi, rammer mellom 3 og 5 prosent av alle gravide. I Norge er som regel forløpet ufarlig og krever kun litt ekstra oppfølgning, men noen ganger blir det alvorlig. Da kan det stå om liv.

– Preeklampsi er skummelt fordi brått blir det alvorlig. Veldig alvorlig. Kvinnen kan gå fra å føle seg ok til å havne i livstruende kramper, sier professor i obstetrikk og gynekologi Annetine Staff.

Hun er Norges fremste ekspert på nettopp svangerskapsforgiftning, og har forsket mye på hvorfor en slik forgiftning oppstår. Hun er tydelig på hva som er de største faresignalene. Det er nemlig noen symptomer hos gravide som aldri må overses. Staff omtaler dem som «the big five».

– Kommer det en gravid kvinne inn på apoteket og klager over intens hodepine, synsforstyrrelse, tungpustethet, magesmerter eller lite liv fra fosteret, skal hun sporenstreks til lege eller sykehus, sier hun.

Når morkaken svikter

Svangerskapsforgiftning handler i bunn og grunn om morkaken. Uten morkake, ingen forgiftning.

– Jeg pleier å si at kvinner er et offer for sin egen graviditet. Uten morkake kan ingen få preeklampsi, sier Staff.

Kort forklart er det morkaken som er synderen når det gjelder svangerskapsforgiftning. Når morkaken blir sliten, sender den ut stoffer som får blodtrykket til å øke og det havner proteiner i urinen. Men ingenting av dette er mulig å oppdage for kvinnen selv. De eneste gravide som kjenner noe, er de som får kramper.

Preeklampsi betyr direkte oversatt «før krampetilstand». Pre betyr før, og eklampsi stammer fra det greske ordet eklampsis, som betyr utbrudd eller lysglimt. Derfor kan vi si at begrepet henviser metaforisk til at krampene kommer brått eller plutselig, som et lynnedslag.

Det er grunnen til at gravide med svangerskapsforgiftning følges nøye opp. For brått kan de utvikle kramper eller HELLP-syndrom, som påvirker de røde blodcellene, leververdiene og blodplatene.

Da er fødsel eneste løsning – uansett.

Hvorfor oppstår svangerskapsforgiftning?

Ved en graviditet skal morkakecellene vokse inn i livmorveggen. Det er en komplisert mekanisme. Morkakecellene er nesten som kreftceller, de skal grave seg godt inn i livmoren slik at de kan bidra til å forsyne morkaken med blod. Men de skal ikke forbi livmoren, de skal stoppe akkurat i tide.

– I livmorveggen er det trange, snodde blodkar som gjør at kvinner ikke blør i hjel ved menstruasjon. Ved graviditet skal disse blodkarene rette seg ut for å sikre god nok blodstrøm til fosteret. Morkakecellene og mors immunceller sørger for å lage vide og fine kar som hindrer sammentrekning, og som gir en fin blodstrøm, forklarer Staff.

Men det er ikke alltid ting går som de skal.

Når barnet må ut

Forblir blodkarene trange ved graviditet, får ikke morkaken en god og jevn blodstrøm fra mor. Da blir morkaken stresset på grunn av den uregelmessige blodstrømmen og sender beskjed tilbake om at blodstrømmen må øke. På den måten stiger blodtrykket – og blodårene begynner å lekke. Det siver ulike stoffer ut i resten av kvinnens kropp og påvirker alle organer: nyrer, blodårer, hjerne, lever, hjerte, bukspyttkjertel – ingenting slipper unna.

– Du kan bli blind, få hjertekollaps, nyrekollaps og leverkollaps. Proteiner påvirker blod- hjerne-barrieren, som beskytter hjernevevet mot skadelige stoffer. Du kan derfor få kramper og hjerneblødning ved et mye lavere blodtrykk enn hvis du ikke var gravid. Et blodtrykk på 160/110 er høyt, men ikke farlig høyt for en person som ikke er gravid. For en gravid er det skyhøyt. Det kan ende i kramper og blødning, derfor er vi nødt til å senke blodtrykket med medisiner. I tillegg gir vi magnesiumsulfat mot krampene, sier Staff.

Blodtrykksbehandlingen er kun for å forhindre hjerneblødning, det kurerer ikke svangerskapsforgiftningen. Den kan ikke behandles, det eneste middelet som finnes, er å fjerne morkaken, det vil si å forløse barnet.

Kvinner med høyere risikoprofil

Det er fortsatt noe forskerne ikke vet om svangerskapsforgiftning. Men mye vet de, blant annet hvem som har høyest risiko for å bli rammet.

– Svangerskapsforgiftning oppstår hos gravide som enten får dårlig anlagt morkake eller som reagerer sterkt på morkakestoffene. Hvis du har høyt blodtrykk eller nyresykdom fra før, er du ekstra utsatt; da er karveggsystemet allerede påvirket, og graviditeten blir en ytterligere stressfaktor, forklarer Staff.

Å være førstegangsfødende er en risikofaktor, fordi det aldri har vært noen tidligere graviditet som har rettet ut de spiralformede karene i livmorveggen, og fordi morens immunceller ikke har trent seg på barnefarens cellesignaler tidligere. Det samme gjelder hvis det er mer enn 10 år siden forrige svangerskap. Veldig overvektige kvinner har betydelig risiko, fordi overvekt gir inflammasjon i karveggen. Men de som har aller høyest risiko, er gravide med bindevevssykdommen lupus. Lupus er en autoimmun, revmatisk sykdom der kroppens eget immunforsvar feilaktig angriper friskt vev, blant annet nyrene.

– Disse kvinnene må følges opp tett i graviditet. Alle kvinner med høy risiko for svangerskapsforgiftning anbefales forebyggende behandling med lavdose acetylsalisylsyre daglig fra uke 12 i graviditeten, sier Staff.

Svangerskapsforgiftet – hva nå?

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har forhøyet risiko for hjerte-kar-sykdom senere i livet. Og sammenhengen er sterkere jo mer alvorlig svangerskapsforgiftningen var.

Men ingenting er hugget i sten, og risikoen avhenger også av andre modifiserbare faktorer, altså ting du selv kan gjør noe med. Kort sagt: livsstil. Staff ramser opp: langtidsblodsukker, overvekt, røyk, alkohol, fettstoffer i blodet, kosthold og fysisk aktivitet.

Det handler om å minimere risikoen og holde hjerte-kar-problematikken nede så lenge som mulig.  Mye avhenger også av kvinnens utgangspunkt, vi snakker om et spekter av kvinner med ulik helse.

– Svangerskapet gjør noe med deg. Stoffene som skilles ut under forgiftningen påvirker kroppen, uten at vi vet helt eksakt hvordan. Vi snakker likevel om en omprogrammering av kroppen din som ikke helt går tilbake igjen. En del av forandringene i karene trekker seg tilbake, men ikke alle. Derfor er det så viktig å følge opp kvinnene som har hatt svangerskapsforgiftning. For mange kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning blir ikke tatt på alvor, sier Staff.

Det betyr at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, bør ha kontroll på blodtrykk, nyrefunksjon, langtidsblodsukker og fettstoffene i blodet.

Veilederen i fødselshjelp i Norge har et kapittel om preeklampsi. Staff er hovedforfatter av dette kapittelet. Der anbefaler hun oppfølgning av kvinner som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning, minimum 3 og 12 måneder etter fødsel. Deretter bør det legges en plan sammen med fastlegen for hvor hyppig kvinnen bør tilbys oppfølging for egen hjerte- og karhelse.

– I tillegg bør terskelen for å starte medikamentell behandling, av for eksempel høyt blodtrykk eller kolesterol, kanskje være lavere enn for kvinner som aldri har hatt svangerskapsforgiftning. Dette er noe som det bør forskes mer på, sier Staff.