Uenighet i politiet

Politirolleutvalget er langt fra ferdig med arbeidet. Utvalgsmedlemmene har ikke engang begynt å diskutere hva de skal mene og hva de skal skrive. Derfor hadde ikke Braut så mye å røpe da han møtte politifolk og politikere til debatt på Arendalsuka. Men han har både egne tanker og inntrykk fra det første året, som utvalget har brukt til å samle inn data.

Interne spenninger

– Ut fra de innspillene vi har fått, ser det ut som de som er utenfor politiet, jevnt over er godt fornøyde, forteller han.

Innspill og undersøkelser sier mye av det samme. Det er selvsagt noen som mener at det burde vært litt mer satsing på å etterforske sykkeltyverier, men hovedbildet er at samfunnet ser ut til å være rimelig godt fornøyd med det norske politiet.

– Men jeg har merket meg at det er en del spenninger internt. Enkelte polititjenestefolk, organisasjoner og enheter har litt ulike syn på hva politiet egentlig bør være. Det er spennende, mener Geir Sverre Braut.

Hard makt eller dialog?

Han skisserer et diagram med to akser. På den ene står politiet som statens maktinstrument i den ene enden. Den andre er politiet som folkets tjenesteyter og beskyttelsesyter. Den andre aksen går fra dialog til hard makt som det foretrukne maktmiddelet.

– På 1980-tallet konstruerte vi et norsk politi som er langt i retning av dialog og langt i retning av folket. Spørsmålet nå er om vi skal litt mer opp mot midten med mer tydelig maktutøvelse, sier han.

Det vil han gjerne ha debatt om, men han konstaterer at internt i politiet er det også her uenighet.

Nærhet utenom gatene

Braut tar til orde for å blankpusse prinsippene fra 1980-tallet.

– Det å være nær folk i dag betyr ikke nødvendigvis å gå og tusle i gatene. Det betyr å være på internett, sier han.

– Nærhetsprinsippet og den folkelige profilen har andre ytringsformer i dag enn for 40–50 år siden.

Politirolleutvalget skal ikke se på organiseringen av politiet. Men mye av det som utvalget skal uttale seg om, får også konsekvenser for organiseringen. Er det politiet eller fengselsvesenet som skal drive transport av varetektsfanger, for eksempel?

Skulstad vil ha spesialister

Politidirektør Håkon Skulstad er nøktern og tror ikke på noen radikal budsjettøkning til politiet. Derfor mener han det må tenkes nytt på mange områder for å løse kjerneoppdraget.

– Kriminaliteten er grenseløs, og den har en hurtighet – begge disse tingene er knyttet til den teknologiske revolusjonen, sier han.

For politiet betyr det en sterkere digital satsing og mer arbeid på tvers av grenser.

– Vi trenger kjernen i generalisten, men vi trenger i langt større grad spesialister, sier Skulstad.

Han peker også på at de små «regionhøvdingene» som politiet har hatt, får en annen rolle i fremtiden. Kompetansen må flyte mye mer fritt gjennom distriktene og følge kriminaliteten, ifølge politidirektøren.

Tillitsvalgte om tillit

Jarle Utne-Reitan er nestleder for Norges Politilederlag. Han håper at «tillit» kommer til å bli et ord som dukker opp ofte i rapporten fra Politirolleutvalget.

– Det å ha folkets tillit kan vi ikke ta for gitt. Tilliten bygger vi opp gjennom de sivile gjøremålene, sier han.

Det som skiller det norske samfunnet fra andre systemer, er nettopp tillit, istemmer leder Einar Tolo-Kaldhol i Parat Politiet.

– Norsk politi scorer i særklasse på tillit. Den store delen har vært i kontakt med den sivile delen av norsk politi, ofte for å få pass eller førerkort, sier han.

– Det har betydning for tilliten til politiet at vi må ha en viss form for desentralisert struktur, sier Jarle Utne-Reitan.

Han mener politiet trenger de lokale lederne som synes i mediene, holder kontakt med næringslivet og innbyggerne og har handlingsrom til å sette inn tiltak.

– Vi kan skille mellom mer politi- og mer sivile oppgaver, men når vi snakker om folkene som skal gjøre jobben, er ikke det skillet så stort, sier Einar Tolo-Kaldhol.