Åtte års kamp om soldatskade nærmer seg ny avgjørelse

Les også:

Tidligere yrkessoldat vant fram mot staten

I oktober i fjor fikk Lundby medhold i Oslo tingrett. Retten slo fast at styrkeøkten han ble satt til å gjennomføre på Bardufoss i 2018 var en usedvanlig belastning, og at skaden derfor skal regnes som yrkesskade.

Staten, ved Statens pensjonskasse, anket dommen. I sluttinnlegget ber staten om å bli frifunnet, og om å få dekket sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten.

Lundbys advokat, Øyvind Vidhammer, sier saken nå står i samme stilling som da den ble behandlet i tingretten.

– Bevismessig er det samme problemstilling. Det er ikke noe nytt i saken sammenlignet med det som ble behandlet i tingretten. Det er en ny vurdering av det samme, sier Vidhammer.

Han peker på at den faktiske beskrivelsen av treningsøkten har vært den samme hele veien.

– Flere vitner har forklart at dette var en uforsvarlig øvelse. Spørsmålet er om det faller innenfor eller utenfor arbeidsulykkesbegrepet. Det er den juridiske vurderingen SPK nå ønsker en ny vurdering av, sier han.

Parat forsvar: – Nå må staten ta ansvar

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, var til stede da ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett. Han reagerer på at staten fører saken videre etter at Lundby fikk medhold i tingretten.

– Slik jeg forstår statens argumentasjon, handler dette om hvor grensen skal gå for hvilke skader som dekkes som yrkesskade. Men når ansatte i forsvarssektoren skades under pålagt tjeneste, må de være trygge på at de er dekket. Nå må staten ta ansvar som arbeidsgiver, sier Olsen.

Han mener saken handler om mer enn Lundbys enkeltsak.

– Det er trist at vi opplever en rekke saker der staten går til sak mot sine egne ansatte. Seieren i tingretten var viktig, men det blir enda viktigere at vi vinner frem i denne saken i lagmannsretten, sier Olsen.

Uenige om hva soldater må tåle

Partene er i stor grad enige om hva som skjedde.

Lundby var ansatt som grenader i Hærens sambandstjeneste på Bardufoss da han 7. august 2018 deltok på et lederkurs i regi av US Marine Corps. Som en del av kurset ble deltakerne beordret til å gjennomføre en omfattende og svært intensiv styrkeøkt.

Økten besto av 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups. Alt skulle gjennomføres så raskt som mulig, med 90 sekunder i armhevingsposisjon mellom øvelsene.

Lundby fikk alvorlig rabdomyolyse etter økten og ble innlagt ved UNN Narvik. Det er ikke uenighet mellom partene om at det var treningsøkten som førte til skaden.

Rabdomyolyse er en alvorlig muskelskade som i verste fall kan føre til nyresvikt. For Lundby fikk skaden også langvarige følger. Han har senere levd med smerter og nerveskader i overkroppen, og klarte ikke å fortsette som før i Forsvaret. Han kan heller ikke gå tilbake til yrket som tømrer, som han opprinnelig er utdannet som. I dag har han måttet omskolere seg og studerer på deltid.

Striden i retten handler derfor om noe annet: Var økten innenfor det en yrkessoldat må regne med, eller var belastningen så ekstrem at den skal regnes som en arbeidsulykke?

Viktig å skille mellom øvelse og trening

For Lundby handler ankesaken fortsatt om hvor grensen går mellom vanlig militær belastning og en treningsøkt som lå utenfor det normale.

Etter første dag i lagmannsretten sa han at det er viktig å skille mellom ordinære militærøvelser, som kan være svært krevende, og styrkeøkten saken handler om.

Vanlige øvelser i Forsvaret kan innebære lite søvn og tung fysisk belastning over tid. Lundby understreker likevel at slike øvelser normalt har lavere intensitet enn styrkeøkten han ble beordret til å gjennomføre. Han peker også på at ordinære øvelser vanligvis planlegges med sikkerhet og risiko i bakhodet.

– På vanlige øvelser gjør man risikovurderinger og ser på hva som kan være farlig. I denne treningsøkten virker det ikke som det var gjort noen slik risikoanalyse, sier Lundby.

Han mener forklaringene fra major Thomas A. Valnes og hovedverneombud i Hæren, Torgrim Foshaug, bidro til å belyse nettopp dette under første dag i lagmannsretten.

– De forklarte hvorfor dette ikke er vanlig trening i Forsvaret, sier Lundby.

Staten mener tingretten tok feil

Staten mener vilkåret om en «usedvanlig påkjenning eller belastning» ikke er oppfylt.

I sluttinnlegget viser staten til at saken tidligere er behandlet av både Trygderetten og Eidsivating lagmannsrett, og mener tingrettens vurdering var feil.

Statens syn er at Lundby ikke ble utsatt for en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven. De mener treningsøkten ikke skilte seg nok fra det som må regnes som vanlig i militært arbeid.

Staten mener heller ikke at den alternative bestemmelsen om skade fra «arbeidsprosesser» kan brukes i denne saken. Ifølge staten er dette en snever sikkerhetsventil, og å bruke den på øvelser i Forsvaret vil utvide bestemmelsen langt utover det Høyesterett tidligere har lagt til grunn.

Mener økten var langt utenfor normalen

Lundbys side mener tingrettens dom må bli stående.

I sluttinnlegget understrekes det at hard fysisk trening er en normal del av arbeidet i Forsvaret. Spørsmålet er ikke om soldater må tåle hard trening, men hvor grensen går når belastningen blir langt større enn det som er vanlig i stillingen.

Lundbys side peker på at økten hadde så høy skaderisiko at den frarådes og ikke er godkjent som anbefalt trening i Hæren. Etter deres syn må en økt med så høy risiko regnes som et klart avvik fra det normale.

De viser også til at Lundby ikke hadde reell kontroll over hvordan økten skulle gjennomføres. Den var pålagt, tempoet var høyt, og deltakerne var ikke kjent med risikoen for en slik skade.

Fagvitne forklarte hvorfor økten skilte seg ut

Et sentralt moment da Lundby vant i tingretten, var forklaringen fra major Thomas A. Valnes. Han er seksjonssjef i Seksjon for menneskelig yteevne i Hæren og har idrettsfaglig bakgrunn.

Valnes forklarte at problemet ikke var øvelsene i seg selv, men mengden, intensiteten og måten økten var satt sammen på. Særlig pekte han på de mange eksentriske repetisjonene, blant annet i hang-ups, der musklene bremser bevegelsen. Slike belastninger kan gi høy risiko for muskelskade, også hos godt trente personer.

I ankesaken forklarte Valnes seg på nytt. Denne gangen ble også flere andre vitner ført, blant dem Torgrim Foshaug, Espen Sollund Ryslett, professor Truls Raastad fra Norges idrettshøgskole og Lina Buan Gravbrøt.

En krevende prosess

Lundby beskriver dagene i lagmannsretten som krevende.

– Det er litt som en mental berg-og-dal-bane. Først hører du staten argumentere for sin sak, og så blir det mer oppløftende når egen advokat legger fram vår side. Det er veldig vanskelig å tolke noe ut av det, sier Lundby.

Han mener likevel at saken ble presentert på en god måte.

– Vi fikk presentert saken på en god måte. Så får vi se om det inntrykket stemmer med dommernes vurdering, sier han.

Lundby håper særlig retten legger vekt på forklaringene fra hovedverneombudet i Hæren og Valnes.

– Jeg håper retten ser at det finnes regelverk her som ikke ble fulgt. Hvis regelverket hadde blitt fulgt, skulle ikke dette blitt som det ble, sier Lundby.

For Lundby har saken pågått i nærmere åtte år. Han sier den lange prosessen har vært krevende, særlig når nye rettsrunder og avgjørelser nærmer seg.

– Det er noe som har ligget i bakhodet i nesten alle disse årene, sier han.

Han legger til at støtten fra Parat har vært avgjørende for å kunne føre saken så langt.

Viser til nytt lovforslag

Lundbys side viser også til at det nå foreligger et konkret lovforslag som vil endre yrkesskadereglene.

Forslaget innebærer, slik Lundbys side beskriver det, at hendelser der risikoen ved arbeidet overstiger livets alminnelige risiko, kan godkjennes som yrkesskade. Da vil det ikke lenger være like avgjørende om belastningen er vanlig eller usedvanlig i det aktuelle yrket.

Lovendringen vil ikke avgjøre Lundbys sak direkte. Den behandles etter dagens regler. Men Lundbys side mener forslaget viser at denne typen skader hører hjemme i yrkesskaderegelverket.

Dommen ventes om tre til fire uker

Lagmannsretten skal nå ta stilling til om tingrettens dom blir stående, eller om staten får medhold i anken.

Vidhammer sier de har tro på saken, men understreker at utfallet ikke kan tas på forskudd.

– Vi har god tro, men dette er saker med fine grenser. Vi spår aldri utfallet, sier han.

Dommen er ventet om tre til fire uker. Når den foreligger, må partene ta stilling til om saken eventuelt skal ankes videre.

Utfallet kan få betydning utover Lundbys egen sak. Den reiser et spørsmål som er viktig for mange i Forsvaret: Hvor går grensen mellom hard, normal tjeneste og en belastning som arbeidstaker ikke selv skal bære risikoen for?