
Tidligere yrkessoldat vant fram mot staten
Etter sju år med avslag har tidligere yrkessoldat Eirik Lundby fått medhold i Oslo tingrett med hjelp fra Parats juridiske avdeling. Staten v/Statens pensjonskasse er dømt til å betale erstatning og sakskostnader etter at Lundby ble alvorlig skadet under en treningsøkt i regi av US Marine Corps i 2018.
Sju år med kamp
Etter den tøffe treningsøkten på Bardufoss i 2018 har Lundby kjempet for å få skaden godkjent som yrkesskade med juridisk støtte fra Parat gjennom hele prosessen. NAV, Trygderetten og lagmannsretten avviste kravet. Nå konkluderer Oslo tingrett motsatt: Økten var en usedvanlig belastning, og skaden skal regnes som yrkesskade.
En økt utenom det vanlige
Skaden skjedde under et lederkurs i regi av US Marine Corps. Deltakerne ble pålagt en styrkeøkt med 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups – alt så raskt som mulig, med 90 sekunder i armhevingsposisjon mellom hver øvelse. Økten ble ledet av amerikanske instruktører, uten norsk faglig styring – noe som også ble trukket fram i retten.
Lundby forklarte at øvelsene i seg selv er velkjent i Forsvaret, men at mengden og intensiteten lå langt utenfor det som normalt forventes. Han opplevde heller ikke at det var et reelt alternativ å hvile eller roe ned tempoet.
Tre dager senere ble han innlagt på sykehus med rabdomyolyse – en alvorlig muskelskade som kan gi livstruende komplikasjoner. En kollega fra samme kurs ble også lagt inn på intensivavdeling med samme diagnose.
En skade som ofte merkes i etterkant

Advokat Øyvind Vidhammer, som førte saken på vegne av Parat, påpekte at rabdomyolyse ofte utvikler seg i timene og dagene etter en økt. Derfor er det lite rimelig å hevde at man «burde ha stoppet i tide». Han viste også til at Hæren siden 2012 har hatt kunnskapsbaserte treningsprosedyrer, utviklet med Norges idrettshøgskole og Universitetet i Tromsø – og at denne økten ikke var forankret i slike retningslinjer.
– Ekstrem mengde og intensitet
Major Thomas A. Valnes, leder for Hærens seksjon for menneskelig yteevne, vitnet som fagperson. Han understreket at problemet ikke var øvelsene i seg selv, men den ekstreme mengden og intensiteten – særlig de mange eksentriske repetisjonene, der muskelen bremser bevegelsen. Slike repetisjoner øker risikoen for muskelskade, også hos godt trente. Valnes forklarte at styrketrening normalt kjøres med få repetisjoner og gode pauser, og at denne økten lå langt utenfor gjeldende praksis i Forsvaret. Retten la stor vekt på forklaringen hans.
Et vendepunkt i saken
Sist saken var i retten, fikk staten medhold. Denne gangen peker Lundby på vitnemålet fra Valnes som avgjørende:
– En stor forskjell nå er at vi fikk med oss sjefen for menneskelig yteevne i Hæren, Thomas Valnes, som sa tydelig at dette ikke er vanlig. Han forklarte både fra et faglig og militært ståsted hvorfor økten lå utenfor det som er normal praksis, sier Lundby.
Bedre dokumentert og tydeligere faktagrunnlag
Ifølge advokat Øyvind Vidhammer ble saken denne gangen tydeligere spisset og bedre belyst, med et mer presist faktagrunnlag enn tidligere rettsrunder. – Det kom klarere fram at treningsøkten ikke hadde forankring i norsk praksis. Dette var ikke noe det norske Forsvaret selv ville ha akseptert, og det ble spisset bedre nå enn tidligere, sier han. Han trekker også fram Valnes’ vitnemål som sentralt for at retten landet annerledes denne gangen.
Tingretten: Utenfor det normale

I dommen slår tingretten fast at økten manglet treningsfaglig forankring, og at belastningen var «usedvanlig i forhold til det som er normalt» for en sambandssoldat. Retten viser blant annet til at Hærens minstekrav for Lundbys stilling i 2018 var seks hang-ups – en tydelig kontrast til de 80 repetisjonene som inngikk i økten. Retten skriver også at deltakerne riktignok kunne ta korte pauser, men at opplegget var lagt opp slik at kroppen ikke fikk tid til å hente seg inn.
Staten tapte
Statens pensjonskasse mente økten måtte anses som ordinær militærtrening, og at rabdomyolyse er en kjent risiko ved hard trening. De viste til at både Trygderetten og lagmannsretten tidligere har konkludert slik. Tingretten kom likevel til motsatt resultat og konkluderte med at vilkårene for arbeidsulykke er oppfylt etter § 11 a i yrkesskadeforsikringsloven. Staten er dermed erstatningsansvarlig. SPK er dømt til å betale 147 134 kroner i sakskostnader. Dommen kan ankes.
Et prinsipielt spørsmål
Vidhammer mener saken har betydning utover Lundbys eget tilfelle.
– Arbeidsgiver må ta ansvar når skader oppstår under pålagt trening som er usedvanlig i forhold til det som er godkjente treningsmetoder. Dette handler ikke bare om ett tilfelle, men om et prinsipp som er viktig for alle som jobber i Forsvaret, sier han.
Neste steg og mulig lovendring
Vidhammer understreker at dommen gjelder ansvarsgrunnlaget – altså at staten er ansvarlig for skaden. Det konkrete erstatningsbeløpet fastsettes først dersom dommen blir stående. – Staten har en måneds ankefrist. Hvis dommen ikke ankes, går vi videre med tapsberegningen, sier han.
Han peker også på at det ligger et lovforslag som vil endre hva som regnes som arbeidsulykke. – Når de reglene blir vedtatt, vil denne typen treningsøvelser uansett falle inn under yrkesskadeforsikringsloven. Det bør tilsi at Statens pensjonskasse avstår fra å anke avgjørelsen ettersom dette vil ha begrenset betydning fremover i tid, sier Vidhammer.
Håp om endring

– Først og fremst er det en lettelse å vinne, men dommen er jo ikke rettskraftig ennå. Jeg kjenner fortsatt på spenning, men det er godt å ha fått medhold i denne runden, sier Lundby. Han håper saken kan øke bevisstheten rundt risikofylt trening i Forsvaret: – Det er nok risiko i Forsvaret som det er, så det er bra om denne saken kan bidra til å fjerne unødvendig risiko. Hvis det gjør det lettere for andre som havner i samme situasjon, er det verdt det, sier han.
Han sier også at støtten underveis har vært avgjørende.
– Jeg er takknemlig for hjelpen jeg har fått fra Parat. Uten den støtten hadde det ikke vært mulig å ta saken så langt, sier Lundby.