Viktig pensjonsseier i politiet

Norges Politilederlag og Parat har fått gjennomslag i en pensjonssak som kan få betydning for en rekke ledere og medarbeidere i politiet.

Saken gjelder beredskapstillegg knyttet til enkelte sjefs- og stabsfunksjoner. Tidligere hadde Statens pensjonskasse vurdert at tilleggene ikke skulle regnes som pensjonsgivende inntekt. Etter bistand fra Parats juridiske avdeling har SPK nå snudd.

Saken berører medlemmer både i Norges Politilederlag og Parat politiet. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag og leder i Parat politiet Einar Tolo-Kaldhol mener gjennomslaget er viktig for medlemmene som har stått i krevende beredskapsordninger.

– Dette er en viktig seier for medlemmer som har stått i krevende beredskapsordninger. De skal selvfølgelig ha den pensjonsopptjeningen de har krav på, sier forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag.

Saken ble tatt opp av flere medlemmer tidlig i 2025, etter at de hadde fått beskjed fra Statens pensjonskasse om at beredskapstilleggene ikke skulle inngå i pensjonsgrunnlaget. Parats juridiske avdeling ble koblet på, og advokat Henrik Sæther Sørheim har fulgt saken over tid.

– Spørsmålet er landet

Sørheim sier saken gjelder beredskapstillegg knyttet til enkelte sjefs- og stabsfunksjoner i politiet, blant annet der ansatte har inngått i politiets krisestab og hatt beredskapsvakt.

De ansatte har fått tillegg for å være tilgjengelige dersom det skulle skje noe. Spørsmålet har vært om denne delen av lønnen skulle inngå i pensjonsgrunnlaget.

– Vårt syn har hele veien vært at dette er pensjonsgivende inntekt. SPK sa innledningsvis at det ikke var det, sier Sørheim.

Nå har SPK snudd.

– Jeg har fått et brev fra SPK der de bekrefter at dette tillegget er pensjonsgivende. Så det spørsmålet er landet, sier Sørheim.

Arbeidsgiver må rydde opp

Selv om det nå er avklart at tilleggene er pensjonsgivende, gjenstår fortsatt en praktisk opprydding.

Arbeidsgiver må gå gjennom regnskapet tilbake i tid, så lenge de relevante avtalene har vært gjeldende, og rapportere inn nye tall til Statens pensjonskasse. Deretter må det betales inn til pensjonsordningen. Det må også avklares hvordan medlemsinnskuddet på to prosent skal håndteres, og dessuten også om det er andre avtaler i politiet som nå må revurderes.

– Det er endelig landet at tillegget er pensjonsgivende, men selve ryddeøvelsen er ikke gjennomført. Den pågår, sier Sørheim.

Ligner sak i Kystvakten

Les også: Forsvarsansatte kan få høyere pensjon etter høyesterettsdom

Pensjonssaken i politiet har likhetstrekk med saken om vakt- og fartøytillegg i Kystvakten, der Høyesterett i 2025 slo fast at flere tillegg skulle inngå i pensjonsgrunnlaget.

I mai skrev Parat24 om saken til pensjonert kaptein Charles Blålid fra Kystvakten, som etter en åtte år lang kamp fikk medhold i at flere tillegg skulle vært regnet inn i pensjonsgrunnlaget. Ifølge NRK fikk Blålid rundt 4000 kroner mer i måneden i pensjon, i tillegg til etterbetaling.

Sørheim understreker at politisaken gjelder en annen avtale, men det samme rettslige spørsmålet.

– Saken i politiet bygger på en annen avtale, men rettslig sett er dette samme spørsmål - altså om et konkret tillegg er pensjonsgivende inntekt eller ikke, sier han.

Viser verdien av å være organisert

Ravlo mener gjennomslaget viser hvor viktig det er å ha en fagforening i ryggen.

– Dette er et tydelig eksempel på at det lønner seg å være fagorganisert. Parats juridiske avdeling er en av våre viktigste medlemsfordeler, både for Norges Politilederlag og Parat som helhet, sier Ravlo.

Han mener saken er viktig både prinsipielt og for medlemmene som er berørt.

– For den enkelte kan slike avklaringer ha stor betydning. Derfor er dette en viktig sak for oss, sier Ravlo.