Nei; sivilt ansatte skal ikke ansettes på militære vilkår
Kommentar: Enkelte argumenterer nå for at sivile bør ansettes militært med en gang de ansettes i Forsvaret, selv om det er deres sivile kompetanse Forsvaret er avhengig av. Vi opplever også at det tas grep for å konvertere sivile stillinger til militære så snart stillingsinnehaveren har fått grunnleggende soldatutdanning. I sum viser dette at mange enda ikke har forstått fordelene med sivilt ansatte.
Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.
I dagens system, der man følger prinsippet med «sivile der man kan, og militære der man må», er det de faglige kvalifikasjonene som legges til grunn ved sivil ansettelse.
Så oppstår det noen utfordringer rundt de sivilt ansatte når krigen kommer, og det oppstår et behov for å beskytte sivile mot krigshandlinger. Dette er utfordringer som kan løses dersom man gir de sivilt ansatte en tilleggsutdannelse som gjør at de kan uniformeres ved behov. Men de viktigste kvalifikasjonene for sivilt personell er fortsatt den fagkompetansen de tar med seg inn i ansettelsesforholdet.
Hva betyr det hvor fort regnskapsføreren kan løpe?
Dersom man ansetter fagfolk direkte militært, eller konverterer stillingen deres fra sivil til militær så snart den ansatte har fått militær grunnutdanning, vil det fort bli slik at den viktigste kvalifikasjonen er hvor fort den enkelte løper 3000 meter. Og det er en kvalifikasjon som er uvesentlig for de fleste sivilt ansatte. Dette er personell som utfører sine oppgaver på daglig basis i dag, og som skal fortsette med de samme oppgavene i en krigssituasjon. De skal ikke til frontlinjene eller løpe i skogen. Så hva betyr det hvor fort materiellregnskapsføreren kan løpe 3000 meter? Det er vel fortsatt slik at for en økonom er viktigere at han kan regne, enn at han er en racer på pullups?
Faren er at man endrer stillingenes grunnpreg, noe som gjør at de faglig kvalifiserte ekskluderes, og erstattes med lynraske vektløftere.
Hva om frivilligheten uteblir?
Forsvaret har i dag ca 4000 sivilt ansatte i alle aldre. Noen er tidlig i 20 årene, mens andre nærmer seg 70. De er ansatt med den fysikken og helseprofilen de har, og de aller fleste av dem klarer fint å utføre sine arbeidsoppgaver i det daglige. Mange ville nok slite dersom man påla dem fysiske og medisinske tester, men jobben klarer de helt fint. Å sette krav til dette vil med all sannsynlighet medføre at en stor andel avstår fra å tegne frivilligkontrakt. I så fall vil Forsvaret i mange år fremover måtte leve med at styrkestrukturen ikke blir fylt opp med kompetente medarbeidere. Dette har et potensiale til å sterkt påvirke understøttelsen på en negativ måte.
Redusert rekrutteringsgrunnlag
Her kan man sikkert hevde at dersom man har fysisk ok medisinsk skikkethet som kvalifiserende krav ved alle ansettelser, så vil dette bidra til å løse utfordringene med huller i styrkestruktur. Og dette kan selvsagt være en god teori. Men: hvor attraktiv er egentlig Forsvaret som arbeidsplass? Og hvordan vil slike krav kunne påvirke rekrutteringen av fagfolk inn i Forsvaret? Det er grunn til å frykte at dette vil slå svært negativt ut, spesielt i områder hvor det er god tilgang på aktuelle, og ofte bedre betalte, stillinger. Da ender det fort med at vi må ta til takke med de som søker, og ikke med de beste i markedet.
Må ikke skjære av seg hodet
Forsvaret står ved et veiskille i forhold til hvordan vi skal ivareta behovet for relevant styrkestruktur, sett opp mot ønsket om best mulig kompetanse i de ulike stillingene.
De sivilt ansattes egenart må ivaretas også i denne prosessen, og deres fagkompetanse må verdsettes og respekteres. Så er det en bonus at de ved behov settes i stand til å påkle seg uniform, slik at deres verdifulle bidrag til forsvarets understøttelse kan fortsette også i krise og krig.
Fysiske og medisinske krav kan videreføres for dem som skal bære uniform på full tid, og være fremst i striden.
For som de vise vet: det er tross alt forskjell på å barbere seg, og å skjære av seg hodet.
