Pensjon

Født i 1967 eller senere?
Slik vil regjeringen endre pensjonsalderen

Dagens 30-åringer kan få en pensjonsalder på rundt 70 år. Nå har regjeringen sendt de nye reglene på høring, sammen med et slitertillegg for dem som må gå av tidlig.

Publisert

Kort fortalt:

  • Pensjonsalderen skal øke. Er du født i 1967 eller senere, må du regne med å vente lenger før du kan ta ut pensjon.

  • Yngre må vente lengst. For 1967-kullet kan pensjonsalderen øke med rundt tre måneder. For dem som er født i 2003, kan den bli 70 år og seks måneder.

  • Du kan fortsatt gå av tidligere. Men da må du ha tjent opp nok pensjon. Starter du tidlig, får du normalt mindre utbetalt hvert år.

  • Slitere kan få ekstra penger. De som har jobbet lenge og går av tidlig, kan få rundt 34 000 kroner ekstra i året, livet ut. Det er egne krav for å få tillegget.

  • Uføre skal få bedre pensjon. Regjeringen vil blant annet gi dem tre år ekstra med pensjonsopptjening.

  • Ingenting er vedtatt ennå. Forslaget er på høring fram til 17. februar 2027. Planen er at de nye reglene skal gjelde fra 2029.

Dagens 30-åringer kan få en pensjonsalder på rundt 70 år. For dem som nærmer seg pensjonsalderen allerede, blir endringene langt mindre.

Tirsdag 17. november sendte regjeringen forslagene til nye pensjonsregler på høring. De bygger på pensjonsforliket som sju partier på Stortinget ble enige om i 2024.

Hovedtanken er enkel: Når vi lever lenger, må vi også regne med å jobbe noen år ekstra for å få like mye i årlig pensjon som tidligere generasjoner.

– Ingen skal få en overraskelse når de nærmer seg pensjonsalderen. Jo tidligere du vet at du må jobbe litt lenger, jo bedre kan du planlegge, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.

Slik kan det bli for ditt årskull

I dag kan mange begynne å ta ut alderspensjon fra de fyller 62 år. Fra 67 år har alle rett til alderspensjon fra folketrygden.

Regjeringen vil nå at disse aldersgrensene skal øke gradvis, i takt med at vi lever lenger. Økningen blir på omtrent ti måneder for hvert tiår.

De som er født i 1966 eller tidligere, slipper endringene. For 1967-kullet øker grensene med rundt tre måneder. Er du født i 2003, kan du derimot måtte vente til du er 70 år og seks måneder før du når den nye pensjonsalderen.

Her er regjeringens beregninger for utvalgte årskull:


Slik kan pensjonsalderen bli

Regjeringens anslag for utvalgte fødselsår.

Født Tidligste uttak Normert alder
1966 eller før 62 år 67 år
1967 62 år, 3 md. 67 år, 3 md.
1968 62 år, 4 md. 67 år, 4 md.
1973 62 år, 9 md. 67 år, 9 md.
1978 63 år, 3 md. 68 år, 3 md.
1983 63 år, 9 md. 68 år, 9 md.
1993 64 år, 7 md. 69 år, 7 md.
2003 65 år, 6 md. 70 år, 6 md.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tallene er anslag og kan endre seg.

Husk at tallene er anslag, ikke endelig fastsatte aldersgrenser. De bygger på forventet levealder og kan endre seg.

Hva betyr tallene?

Tidligste uttak er alderen du tidligst kan begynne å ta ut alderspensjon fra Nav. Men du må ha tjent opp nok pensjon for å kunne starte så tidlig.

Normert pensjonsalder er det nye navnet på alderen der alle får rett til alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av hvor mye de har tjent opp. Det betyr ikke at du må slutte å jobbe når du når denne alderen.

Finner du ikke fødselsåret ditt? Tabellen viser bare årskull som regjeringen har publisert konkrete månedstall for. Aldersgrensen øker gradvis også for årene imellom. Er du for eksempel født i 1995, kan du derfor ikke bruke tallet for 1993 direkte.

Du kan fortsatt velge å gå av før normert pensjonsalder dersom du har tjent opp nok pensjon. Men starter du tidlig, må pensjonen fordeles over flere år. Da blir den årlige utbetalingen normalt lavere.

Ekstra penger til dem som må slutte tidlig

Selv om mange kan jobbe lenger, er det ikke alle som orker eller har mulighet til det.

Derfor foreslår regjeringen et nytt slitertillegg for dem som har jobbet lenge og må gå av tidlig.

Tillegget kan gi rundt 34 000 kroner ekstra i året, livet ut. Men det er flere krav du må oppfylle.

For å få fullt tillegg må du ta ut hele alderspensjonen fem år før normert pensjonsalder. Venter du lenger, blir tillegget gradvis mindre for hver måned. Går du av to år eller mindre før normert pensjonsalder, får du ikke slitertillegget.

Du må også ha jobbet og hatt pensjonsgivende inntekt i mange år. Hovedkravet er minst 35 år med en inntekt på minst 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Omsorgsopptjening, blant annet for dem som har vært hjemme med barn, kan også telle med.

Det stilles dessuten krav til inntekten de siste årene før du går av.

Reglene tar altså utgangspunkt i hvor lenge du har jobbet og hva du har tjent. Det er ikke et krav at du må ha hatt en spesielt fysisk tung jobb.

– Mange av oss kan og vil jobbe lenger. Men noen har stått i jobb i over 35 år og kjenner at kroppen ikke orker mer. De skal ikke sitte igjen med en dårlig pensjon. Det er dem slitertillegget er for, sier Stenseng.

Kan du jobbe ved siden av?

Her er det en viktig begrensning.

Du kan ikke tjene mer enn 0,25 ganger grunnbeløpet, rundt 34 000 kroner med dagens sats, i løpet av et kalenderår etter at du har begynt å få slitertillegget.

Tjener du mer, mister du etter forslaget tillegget for godt.

Slitertillegget er heller ikke det samme som AFP, avtalefestet pensjon. Du trenger ikke ha rett til AFP for å få det nye tillegget.

Parat24 har tidligere skrevet mer om slitertillegget og hvem som kan få det.

Uføre skal få mer i pensjon

Regjeringen foreslår også endringer for dem som er uføre.

De har ikke samme mulighet som andre til å jobbe lenger for å få høyere pensjon. Derfor vil regjeringen skjerme dem mot omtrent to tredeler av nedgangen i årlig pensjon som ellers ville kommet fordi vi lever lenger.

Uføre skal også få pensjonsopptjening i tre år lenger enn i dag.

Nå stopper opptjeningen ved utgangen av året de fyller 61 år. Regjeringen vil utvide dette til og med året de fyller 64 år.

I tillegg skal overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skje ved den nye pensjonsalderen, i stedet for ved 67 år.

Regjeringen foreslår også at de laveste pensjonssatsene skal følge lønnsveksten fram til pensjonen tas ut. Målet er at de med minst pensjon ikke skal bli hengende etter.

Samtidig skal de øvre aldersgrensene for blant annet sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger øke i takt med pensjonsalderen.

Nye regler fra 2029

Forslagene følger opp pensjonsforliket fra februar 2024, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG stilte seg bak.

Men selv om partiene er enige om hovedretningen, er de konkrete reglene ennå ikke vedtatt.

Nå skal blant annet fagforeninger, arbeidsgivere og andre berørte få si sin mening.

Fristen for å komme med innspill er 17. februar 2027. Deretter tar regjeringen sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget våren 2027.

Målet er at de nye reglene skal gjelde fra 1. januar 2029.

Powered by Labrador CMS