40 millioner mer til mediene: – Ikke nok

Regjeringen foreslår å øke støtten til redaktørstyrte medier med 40 millioner kroner neste år. Til sammen blir det satt av 612 millioner kroner.

30 millioner av økningen går til støtte for nyhets- og aktualitetsmedier, mens 10 millioner skal brukes på nye løsninger og journalistikk som kan få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier.

Tone Sagen, leder i Parat Media, er glad for at regjeringen legger mer penger på bordet.

– Det er godt å se at regjeringen har valgt å øke mediestøtten, og da særlig innovasjonsstøtten rettet mot de yngre nyhetsbrukerne.

Men hun mener økningen ikke er stor nok. Norske medier konkurrerer om både annonsekroner og folks tid med globale teknologiselskaper som Google og Meta, og Sagen mener regjeringen må gjøre mer for å jevne ut forskjellene.

Vil nå flere unge

Regjeringen peker på kampen mot desinformasjon som en viktig grunn til å styrke redaktørstyrte medier. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery mener unge trenger tilgang til pålitelige nyheter for å kunne delta aktivt i demokratiet. Regjeringen vil derfor bruke 10 millioner kroner spesielt på tiltak som kan få flere unge til å velge redaktørstyrte medier.

Også Norsk Journalistlag er glad for akkurat denne satsingen. NJ-leder Dag Idar Tryggestad sier de har jobbet for mer penger til journalistikk for og med unge i flere år.

Samtidig er han langt mer kritisk til resten av budsjettet.

– Resten av budsjettet bærer dessverre preg av en defensiv mediestøttepolitikk, sier Tryggestad.

Reagerer på statens annonsekroner

Parat Media savner også svar på hvor staten selv bruker annonsepengene sine.

En kartlegging fra Faktisk.no viste at statlige virksomheter brukte minst 50,4 millioner kroner på annonser hos Alphabet, Meta, LinkedIn, Snapchat og TikTok i 2024. Det reelle beløpet kan være høyere, fordi kartleggingen ikke omfattet alle statlige virksomheter og enkelte manglet fullstendige tall.

Sagen mener det skurrer når staten på den ene siden understreker hvor viktige redaktørstyrte medier er, samtidig som millioner av offentlige annonsekroner går til de globale plattformene.

– En redegjørelse for bruk av statlige annonsekroner glimrer også med sitt fravær. At pressestøtten økes med 40 millioner, altså mindre enn de minst 50 millionene statlige virksomheter ifølge Faktisk.nos kartlegging brukte hos plattformgigantene i 2024, viser at villigheten til å bedre konkurransevilkårene er mindre enn ordene som brukes.

Hun viser også til at regjeringen selv trekker fram redaktørstyrte medier som en viktig del av beredskapen mot blant annet desinformasjon.

– Regjeringen omtaler redaktørstyrte medier som en viktig del av den sivile beredskapen. Da må økonomien, teknologien og arbeidsplassene som gjør dette mulig, sikres, sier Sagen.

Må vente på nullmomsen

Et annet spørsmål mediebransjen har ventet på svar om, er momsen på digitale nyheter.

Stortinget har bedt regjeringen utrede et momsfritak som ikke avhenger av om journalistikken kommer som tekst, lyd eller video. Finansdepartementet skal lede arbeidet, men utredningen blir først lagt fram senest høsten 2027.

Regjeringen setter samtidig ned et større utvalg som skal se på mediestøtten og andre ordninger for mediene. Det arbeidet skal være ferdig innen november 2028.

For Parat Media går det for sakte.

– Utredningen av plattformnøytral nullmoms haster dramatisk, i likhet med en tydelig politisk avklaring av hvordan dagens momsfritak for nettaviser skal praktiseres, sier Sagen.