Behov for endringer i inkassobransjen
Måten inkassovirksomhet drives på i dag, er annerledes enn da inkassoloven ble til på 1980-tallet, blant annet på grunn av en stor vekst i antall saker og fordi mange deler av inndrivingen er automatisert. Norges Politilederlag i Parat (NPL) er enig i at det er behov for endringer, og har uttalt seg i den pågående høringsrunden.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet, har sett på organisering av og ansvar for inkassovirksomheten, kompetansekrav, utkontraktering (bruk av kontraktsmedhjelpere), krav til saksgangen, dekning av kostnader ved utenrettslig og rettslig inndriving, god inkassoskikk, inndriving av konserninterne krav, klientmiddelbehandling, personopplysninger og sanksjoner.
I sitt høringssvar trekker NPL særlig frem forslaget om å utvide plikten til å slå sammen krav. NPL mener det kan virke som om det i dag er en bevisst praksis å la være å slå sammen krav for å generere høyere inntekter til inkassoselskapene.
NPL skriver også i sin uttalelse at det fortsatt må være kreditor som bestemmer om man selv vil sende inkassovarsel, eler om de vil overlate dette til inkassoselskaper.
NPL støtter også forslaget om å stanse inndriving i en periode på inntil fire måneder.
– Vi tror dette kan føre til flere frivillige betalingsavtaler, skriver NPL, som mener det bør presiseres en plikt for fordringshaver til å kontakte namsmannen og be om at saker som er innkommet til namsmannen, men ikke behandlet ennå, stilles i bero inntil resultatet av de frivillige forhandlingene foreligger.
– Inkassoregelverket er modent for endring. Det gjelder både salærreglene og andre regler. Jeg vet at arbeidsgruppen har kommet med mange nyskapende forslag, som særlig styrker posisjonen til dem som skylder penger, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland, da arbeidsgruppen overleverte sin rapport.
