Bråk i Medietilsynet

SV-politiker på Stortinget, Freddy André Øvstegård, er også opptatt av saken og spør kulturminister Skei Grande om kuttene er forsvarlige.

Bakgrunn for saken

5. februar varslet direktør Mari Velsand om at 13 av 46 medarbeidere ikke får fortsette i den nye organisasjonen, noe som tilsvarer hver fjerde ansatt.

Advokatfullmektig i Parats forhandlingsavdeling, Victoria Rynning, mener noe av det mest graverende er at Medietilsynets ledelse ikke har drøftet nedbemanningen med de tillitsvalgte før avgjørelsen ble tatt.

– Dette er etter vår mening et klart brudd på hovedavtalen. Vi reagerer kraftig på at de tillitsvalgte ikke er blitt mer involvert. Hele prosessen framstår som useriøs, sier Victoria Rynning til Klassekampen.

Parats spesialrådgiver Odd Jenvin-Steinvåg har jobbet med virksomheter i statlig sektor i 17 år. Han sier han aldri tidligere har opplevd en liknende nedbemanningsprosess som den som nå utspiller seg i Medietilsynet i Fredrikstad.

– Tidsløpet er forhastet og hele prosessen framstår som useriøs og brutal, og dessuten helt unødvendig, sier Odd Jenvin-Steinvåg til avisen.

Parat trekker fram flere sider ved prosessen som kan være i strid med avtaleverket. Det nye organisasjonskartet med tilhørende stillinger ble lagt fram 12. mars. Én uke senere ble lista over de 36 medarbeiderne som får beholde jobbene sine, lagt fram.

Leder for Parats juridiske avdeling, advokat Anders Lindstrøm, påpeker at det ikke er uvanlig med omstilling i statlige virksomheter, men at nedbemanning som regel foregår med frivillige løsninger og at prosessen gjerne går over et par års tid.

– God kommunikasjon og vilje fra ledelsen til å gå i dialog med de ansatte er helt avgjørende for å oppnå et best mulig resultat i slike prosesser. Men vi håper det fortsatt er mulig å få ledelsen over på et bedre spor, sier Lindstrøm til Klassekampen.

Direktøren er uenig

Direktør Mari Velsand ved Medietilsynet tilbakeviser anklagene fra Parat om at hun ikke har involvert de tillitsvalgte tilstrekkelig i nedbemanningsprosessen.

– De tillitsvalgte var informert om at det kom til å bli lagt fram et utkast til en bemanningsplan med færre årsverk enn i dag i forkant av at selve utkastet ble fremlagt, skriver Velsand.

Dagblad-redaktøren mener at en erfaren medieleder som Mari Velsand er den rette til å gjøre tilsynet mer relevant og tilpasset dagens utfordringer.

– Hvis ikke tilsynet helt skal miste sin relevans, er det nødvendig med endringer og må tilpasse seg en nye medievirkelighet. Når alle pengene man disponerer er bundet opp i lønninger blir det lite dynamikk, skriver Markussen i egen avis.

Medietilsynet er ifølge Markussen blitt en illustrasjon på tidsånden.

– Det blir nærmest sett på som forbrytersk å ta initiativ til reformer i det offentlige. Prøver du på det, er du politisk død, skriver redaktøren.

Kritikk fra Parats leder

Leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud, sier til Parat 24 at det er feil når Markussen skriver at fagforeningene kun vil øke bevilgningene for å kunne fortsette som før.

– Ansatte har tatt inn over seg at vi lever i en ny mediehverdag og at omstillinger må til. De ansatte og tillitsvalgte deltok i prosessen og planene om modernisering av Medietilsynet ble møtt med stor entusiasme. De ansatte trodde på forsikringene fra Mari Velsand om at de skulle få nye interessante oppgaver i den nye organisasjonen. Problemet er at ledelsen gjør noe annet, sier Skjæggerud.

I et innlegg skriver Freddy André Øvstegård (SV) at staten som arbeidsgiver bør gå foran som et godt eksempel på arbeidsmiljø.

– Det virker ikke akkurat som det er tilfelle i Medietilsynet, skriver Øvstegård.