Det blir et vanskelig oppgjør

Parats tariffkonferanse samler om lag 300 tillitsvalgte fra hele landet, og er en del av forberedelsene til årets lønnsoppgjør.

I følge Paratlederen er det mange faktorer som gjør at det blir et ekstra krevende lønnsoppgjør i år.

– Lederlønnsveksten var særlig høy i 2022, men sett over en lengre periode har lederlønnsveksten ikke vært veldig mye høyere enn lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere. Det er høy prisvekst, vi har høye strømpriser og historisk høye matpriser, sier Olsen.

– I tillegg har Norges Bank har satt opp renten, ytterligere renteoppgang er spådd allerede denne måneden, og krigen i Ukraina, Russlands forsøk på å splitte NATO og Europa, økt stormakts rivalisering mellom USA og Kina, samt utviklingen med høy inflasjon internasjonalt – drevet av økte energi- og matvarepriser påvirker norsk økonomi, sier Paratlederen.

Støtter opp om frontfagsmodellen

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det innebærer at det kun skal forhandles om lønn. Paratlederen understreket av Parat støtter opp om frontfagsmodellen, men presiserte at Parat støtter opp om modellen som normgivende over tid.

– Vi har tatt til orde for at det er behov for at modellen praktiseres mer fleksibelt enn vi har sett til nå. Frontfagsrammen blir nå ofte sett på som et tak, men aldri som et gulv hos arbeidsgiverne.

Bekymret for ny lønns- og prisgallopp

Arbeidsmarkedet er bra, og det er ikke spådd de store endringer fremover.

– Da er det naturlig å ha høye forhåpninger om lønnsvekst, sier Olsen, men understreker at dersom lønnsveksten blir for høy, vil det kunne tvinge mange bedrifter til å sette opp prisene i takt med lønnsveksten, og – for ikke å gå med underskudd eller måtte nedbemanne.

– Inflasjonen vil kunne øke, noe som igjen kan igjen føre til at neste lønnsoppgjør blir enda høyere.

Sist vi hadde en sånn pris- og lønnsgalopp i Norge var på 1980-tallet, og det resulterte i en stor økonomisk krise for veldig mange, sier Olsen.

Flere fattige

Det er dyrt å være fattig i Norge, det ble flere fattige i fjor. Verst er det for de med lavest inntekt, barnefamilier, stønadsmottakere og de som ble rammet økonomisk under koronapandemien.

Olsen viste til tall fra en rapport fra seniorforsker ved Oslo Met, Christian Poppe. Rapporten peker på utfordringene for velferdsstaten. De viser at 12 % har ingen sparepenger og stadig flere går tomme, 14 % låner for å få endene til å møtes,16 % sparer strøm for å ha råd til mat, 8 % viser tegn til matfattigdom og 16 % av boligeiere med boliglån er bekymret for renteoppgangen.

– Velferdsstaten er under press for mange grupper, dette må vi få rettet opp i. Det er uverdig av en velferdsstat som Norge, sier Olsen.

Parat krever økt kjøpekraft

Lønnsomheten i næringslivet er god, og i 2022 gikk lønnsandelen om andel av verdiskapningen ned. For mange ble det en kraftig reallønnsnedgang i fjor.

– Slik kan vi ikke ha det. Det er en selvfølge at våre medlemmer skal ha sin del av kaken, sier Olsen. Hun viste til at usikkerheten i TBU tallene i år er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 13. mars.

– Selv om et moderat lønnsoppgjør kan bidra til å redusere behovet for ytterligere renteøkninger fremover. Så mener vi at det ikke er arbeidstakernes tur å bidra til moderasjon i år, mener Unn Kristin Olsen.

Parats Hovedstyre har vedtatt de overordnede føringer som gis til de ulike forhandlingsutvalgene.

– Vi krever lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft, og sikre dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Olsen.

Hun avsluttet åpningstale til konferansen med å si at Parat skal være sitt ansvar bevisst, men samtidig skal vi sørge for en god og rettferdig lønnsutvikling, våre medlemmer skal ha sin rettmessige andel av verdiskapning, det skal lønne seg å jobbe og alle våre medlemmer skal ha en lønn å leve av.