Dette betyr regjerningens nye handlingsplan for organisert arbeidsliv

Vil tydeliggjøre arbeidstakerbegrepet i loven

Definisjonene arbeidstaker og oppdragstaker i dagens arbeidsmiljølov, gjør at en del som utfører betalt arbeid havner i en gråsone, der rettighetene deres ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. Derfor ønsker regjeringen i sin nye handlingsplan å gjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven tydeligere. Paratleder Unn Kristin Olsen, er fornøyd med at regjeringen nå tar grep.

– Det er veldig bra at regjeringen legger frem en sårt etterlengtet handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Tydeligere begrepsbruk vil bidra til et ryddigere arbeidsliv for den enkelte og for oss arbeidstakerorganisasjoner, sier Olsen.

Som utgangspunkt ønsker regjeringen at det er arbeidstakerstatus som skal legges til grunn, med mindre arbeidsgiver helt tydelig kan vise til at det foreligger et oppdragsforhold mellom partene. Dette mener regjeringen sender et viktig signal til arbeidsgivere i dag, som forsøker å omgå arbeidsgiveransvar ved å omtale arbeidet som et oppdragsforhold.

Les hele handlingsplanen her.

Organisert arbeidsliv sentralt i planen

I en pressemelding på regjeringens sider skriver arbeids- og inkluderingsdepartementet at –Det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Regjeringen legger nå fram en handlingsplan for å styrke innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen (Ap), opplyste at å styrke det organiserte arbeidslivet i Norge er en viktig del av arbeidet for å lykkes.

– For å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet må vi forhindre sosial dumping. Derfor legger vi fram flere tiltak for å styrke det organiserte arbeidslivet og arbeidstakernes rettigheter, opplyste arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen (Ap) i pressemeldingen mandag.

Regjeringen trekker i handlingsplanen frem at det organiserte arbeidslivet fungerer som et førstelinjeforsvar mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Videre heter det at trygge arbeidstakere i hele og faste stillinger gir det beste vernet mot lavlønnskonkurranse og utnyttelse.

Et eget avsnitt om organisert arbeidsliv i de 35 punktene, adresserer om retten til fagforeninger til å kunne ta ut kollektive søksmål også skal gjelde i forbindelse med brudd på likebehandlingsprinsippet, og for ulovlige midlertidige stillinger. Dette er noe regjeringen nå skal vurdere. I kollektive søksmål kan en fagforening gå til sak mot en arbeidsgiver som har begått lovbrudd, uavhengig om den som er utsatt for lovbruddet har anmeldt saken.

Vil øke skattefradraget for fagforeningskontingent

I lang tid har arbeidstakeres skattefradrag for fagforeningskontingent vært uendret. Dette ønsker regjeringen nå å endre på. Tanken bak endringen er at et økt fradrag kan bidra til en høyere organisasjonsgrad, noe regjeringen ser på som en forutsetning for den norske arbeidslivsmodellen. Derfor vil regjeringen nå doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Opptrappingen vil skje over to år, der første del er gjennomført i 2022. Fradraget følges opp i statsbudsjettet 2023.

I tillegg til å øke skattefradraget for fagforeningskontingenten, skriver regjeringen at de ønsker et nært samarbeid med partene i arbeidslivet for å sikre økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning. Ifølge handlingsplanen skal regjeringen jobbe for å gjøre det attraktivt å inngå tariffavtale i fagforening, ved å gi organiserte utvidet handlingsrom blant annet når det gjelder muligheter til bruk av innleid arbeidskraft.

Retter fokuset på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Et annet viktig arbeid regjeringen har inkludert i handlingsplanen er økt fokus og kunnskap om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Her mener de at bedre statistikk og sterkere samarbeid mellom etater og analysemiljøer må til for å bedre treffe med tiltak fremover.

I saker som gjelder sosial dumping og arbeidslivskriminalitet forekommer det regelbrudd på ulike myndigheters ansvarsområder. Derfor er det behov for samarbeid om kunnskapsbygging, kontroll og oppfølging. Det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet er blitt begrenset av manglende muligheter til å dele og behandle taushetsbelagte opplysninger mellom myndighetene, heter det i handlingsplanen.

– Økt fokus og kunnskap om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er fint og viktig at det satses på. At ulike etater skal jobbe nærmere sammen for å bekjempe disse områdene er en viktig faktor for å både løse problemene, men også for å forebygge kriminalitet knyttet til arbeidslivet, sier leder i Parat, Unn Kristin Olsen.