Dette betyr statsbudsjettet for din privatøkonomi

Statsbudsjettet for 2027 er lagt frem med et overordnet budskap om trygg økonomisk styring og økt kjøpekraft for husholdningene. Regjeringen anslår at lønningene vil stige med 4,0 prosent neste år, mens prisveksten anslås å falle til 2,7 prosent. Det betyr at gjennomsnittslønnen ventes å vokse raskere enn prisene.

Samtidig er det store kontraster i budsjettet. Inntektene fra økte klimaavgifter, innfasing av merverdiavgift på elbiler og justeringer i strømstøtten brukes til å finansiere brede skattekutt. For mange familier kan gevinsten på skatteseddelen raskt spises opp av dyrere bilkjøp og høyere strømregning.

Her er de viktigste endringene du vil merke på lommeboken fra 1. januar 2027:

Lønn og skatt gir mer i lønningsposen

Regjeringen foreslår samlede lettelser i inntektsskatten for personer på omtrent 6,4 milliarder kroner i 2027. Skattekuttet gjennomføres i hovedsak med to grep som treffer bredt blant folk flest.

• Lavere trygdeavgift: Satsen på lønnsinntekt og trygd reduseres med 0,2 prosentpoeng, fra 7,6 prosent til 7,4 prosent. For næringsdrivende settes trygdeavgiften ned fra 10,8 prosent til 10,6 prosent. Trygdeavgiften på pensjon holdes uendret på 5,1 prosent.

• Økt personfradrag: Fradraget oppjusteres med 4,9 prosent til 120.180 kroner, opp fra 114.540 kroner. Dette er en reell økning utover anslått lønnsvekst og gir en isolert skattelette på cirka 250 kroner for alle som har inntekt over fradragsnivået.

• Trinnskatten lønnsjusteres: Satsene holdes uendret, men alle innslagspunkter heves med 4,0 prosent. Innslagspunktet for trinn én økes til 235.150 kroner, trinn to til 331.050 kroner, trinn tre til 754.050 kroner, trinn fire til 1.019.300 kroner og trinn fem til 1.525.900 kroner.

• Minstefradraget: Det maksimale minstefradraget for lønn og trygd heves fra 95.700 kroner til 99.550 kroner. For pensjonister økes taket fra 75.400 kroner til 77.950 kroner.

• Frikortgrensen: Grensen for å betale trygdeavgift holdes nominelt uendret, slik at den reelle frikortgrensen forblir 100.000 kroner.

Hvor mye utgjør dette for deg? Ifølge beregningene i proposisjonen for skatter og avgifter vil 98 prosent av alle personlige skattytere få redusert eller uendret inntektsskatt.

• Inntekt mellom 343.800 og 610.200 kroner gir omtrent 1.000 kroner i lavere skatt per år.

• Inntekt mellom 610.200 og 705.200 kroner gir 1.200 kroner i skattekutt.

• Inntekt mellom 705.200 og 811.200 kroner gir cirka 1.600 kroner i skattelette.

• En person med en årslønn på 750.000 kroner får en samlet skattelette på omtrent 1.750 kroner i året.

• For hele befolkningen sett under ett er den gjennomsnittlige skattelettelsen beregnet til 1.400 kroner.

I tillegg økes det maksimale fradraget for innbetalt fagforeningskontingent fra 8.700 kroner til 8.950 kroner. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,90 millioner kroner til 1,99 millioner kroner (3,98 millioner kroner for ektefeller), mens satsene forblir uendret.

Norgespris øker med 12,5 prosent

De som har valgt fastprisavtale gjennom Norgespris, må forberede seg på en høyere pris fra nyttår. Under Energidepartementet (Prop. 1 S, kapittel 1820, post 77 og 78) foreslår regjeringen følgende justeringer.

• Norgespris på strøm og fjernvarme: Satsen økes fra 40 øre til 45 øre per kilowattime før merverdiavgift. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en oppgang fra 50 øre til 56,25 øre per kilowattime, noe som tilsvarer en prisøkning på 12,5 prosent.

• Ekstraregning for husholdningene: For en enebolig med et normalt årsforbruk på rundt 20.000 kilowattimer betyr dette en ekstra strømutgift på omtrent 1.230 til 1.250 kroner i året.

• Den ordinære strømstønaden: Husholdninger som ikke har inngått avtale om Norgespris, skjermes fortsatt gjennom den ordinære ordningen (kapittel 1820, post 75 og 79). Her settes terskelverdien til 79 øre per kilowattime før avgifter, der staten dekker 90 prosent av spotprisen over dette nivået.

• Elavgiften: Den alminnelige avgiften på elektrisk kraft justeres opp med 2,7 prosent for å følge forventet prisstigning, fra 7,13 øre til 7,32 øre per kilowattime.

Elbilsjokk og omlegging av bensin- og dieselavgifter

For bilistene byr statsbudsjettet på en markant innstramming for nybilkjøpere, men en skjerming av pumpeprisene.

• Halvert momsfritak for elbiler: Regjeringen følger opp tidligere vedtak og senker innslagspunktet for merverdiavgift på elbiler fra 300.000 kroner til 150.000 kroner. Det betyr at det må betales full merverdiavgift på 25 prosent for all kjøpesum over 150.000 kroner. For en elbil med kjøpesum på 300.000 kroner eller mer, utgjør avgiftsøkningen 37.500 kroner ekstra. Tiltaket er beregnet å tilføre statskassen 3,8 milliarder kroner i økte inntekter i 2027.

• Bensin- og dieselpriser på pumpene: Karbonavgiften trappes opp med 60 øre per liter på bensin og 71 øre per liter på mineralolje/diesel. Samtidig settes veibruksavgiften ned med 50 øre per liter målt mot referansesystemet. Regjeringens mål er at de samlede avgiftene på drivstoff til veitrafikk skal holdes reelt uendret fra 2026 til 2027.

• Firmabilbeskatning: Reglene endres til en modell der fordelen settes til 20 prosent av listepris som ny, pluss et fast sjablongbeløp for driftskostnader etter motortype. Kostnaden settes til 16.200 kroner for elbiler, 22.400 kroner for ladbare hybrider, 28.100 kroner for dieselbiler og 39.700 kroner for bensinbiler. Omleggingen gir en samlet skattelettelse på 325 millioner kroner, og gjør firmabilreglene gunstigere for elbiler og hybrider.

• Kollektivtransport: Regjeringen setter av 620 millioner kroner under Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S, kapittel 1330, post 62) for å videreføre tilskuddet til reduserte billettpriser i fylkene, tilsvarende 100 kroner i rabatt på månedskort. Den midlertidige ekstra støtten på 160 kroner fra revidert nasjonalbudsjett videreføres derimot ikke, noe som kan bety at månedskortene blir tilsvarende dyrere til våren.

Billig barnehage, men kutt i engangsstønad

Småbarnsforeldre opplever både lettelser og innstramminger i forslaget til statsbudsjett.

• Makspris i barnehage: Maksprisen holdes nominelt uendret på 1.200 kroner per måned (Prop. 1 S, kapittel 231). I de minst sentrale distriktskommunene videreføres maksprisen på 700 kroner per måned, mens barnehage forblir gratis i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Fordi prisen ikke justeres opp med prisstigningen, representerer dette en reell besparelse.

• Gratis skolefritidsordning: Tolv timer gratis opphold i skolefritidsordningen videreføres for alle elever på første, andre og tredje trinn over rammetilskuddet til kommunene.

• Barnetrygd: Ytelsen holdes nominelt uendret på 2.012 kroner per måned per barn (Prop. 1 S, kapittel 845, post 70). Uten prisjustering innebærer dette en reell nedgang i stønadsverdien.

• Stort kutt i engangsstønad ved fødsel: For foreldre som ikke har opparbeidet rett til ordinære foreldrepenger, kuttes engangsstønaden dramatisk fra 92.648 kroner til 67.100 kroner fra 1. juli 2027 (Prop. 1 S, kapittel 2530, post 71). Kuttet utgjør over 25.500 kroner per barn (en reduksjon på 27,6 prosent). Begrunnelsen fra regjeringen er at stønaden justeres ned for å speile beregnede standardutgifter til et spedbarn det første leveåret.

• Nyhet for de aller minste: Det bevilges 55 millioner kroner over helsebudsjettet for å innføre et gratis tilbud som beskytter alle spedbarn mot RS-virus fra 1. juli 2027.

• Satsing på lesing og regning i skolen: Det settes av 465 millioner kroner til mer undervisning i mindre grupper i lesing, skriving og regning på første, andre, femte og åttende trinn (Prop. 1 S, kapittel 226, post 60), i tillegg til ekstraordinære midler til trykte skolebøker og skolebibliotek.

Mer å rutte med for studenter og kutt for folkehøgskole

Studenter får en viktig seier i beregningen av studiestøtten, men må tåle innstramminger på andre felt.

• Studiestøtten kobles til lønnsveksten: Basislån og borteboerstipend fra Statens lånekasse for utdanning skal fra studieåret 2027–2028 reguleres etter veksten i folketrygdens grunnbeløp i stedet for ordinær konsumprisvekst. Dette gir en anslått vekst på 4,21 prosent og betyr omtrent 7.000 kroner mer i året å leve for som fulltidsstudent.

• Bygging av studentboliger: Det legges til rette for tilskudd til 3.050 nye eller rehabiliterte studenthybler, samt 60 millioner kroner i strømstøtte til studentboliger med felles måler (Prop. 1 S, kapittel 270, post 75).

• Stipendkutt for folkehøgskoleelever: Omgjøringen av lån til utdanningsstipend ved bestått folkehøgskole reduseres kraftig fra 40 prosent til 15 prosent fra høsten 2027.

• Førerkort for yrkesfagelever: Det settes av 10 millioner kroner til et forsøksprosjekt som skal dekke inntil halvparten av kostnadene ved å ta førerkort for elever på yrkesfaglige linjer.

Høyere frikortgrense og skattefri minstepensjon

For eldre og pasienter inneholder budsjettet justerte egenandeler og tilpasninger i skattereglene.

• Egenandelstaket heves: Taket for egenandeler i helsetjenesten (frikortgrensen) økes med 128 kroner fra 3.278 kroner til 3.406 kroner i 2027 (Prop. 1 S, kapittel 2752, post 72). Det er en økning på 3,9 prosent, basert på en prisjustering av egenandelene på 3,2 prosent. Gratis helsetjenester for barn og unge under 18 år videreføres uendret.

• Alderspensjonistene: Samlede utgifter til alderspensjon over folketrygden (kapittel 2670) øker med 26 milliarder kroner til 378,2 milliarder kroner som følge av trygdeoppgjør, lønnsvekst og en markant tilstrømming av nye pensjonister.

• Pensjonsskattefradraget justeres opp: Det maksimale pensjonsskattefradraget heves fra 39.100 kroner til 40.750 kroner. Justeringen sikrer at personer som kun mottar minste pensjonsnivå for enslige, fortsatt slipper å betale inntektsskatt.

Lavere kles-toll, aksjehandel og færre postdager

I hverdagsforbruket og privatøkonomien for øvrig er det verdt å merke seg disse punktene.

• Toll på klær kuttes: Gjenværende tollavgift på klær og tekstiler reduseres til én felles sats på 5 prosent, ned fra opptil 10,7 prosent. Grepet gir en avgiftslettelse på 675 millioner kroner, og er innført for å gi norske klesbutikker bedre konkurransevilkår mot utenlandske nettbutikker som Temu og Shein.

• Aksjesparekonto utvides: Fra inntektsåret 2027 åpnes ordningen for at også aksjer og egenkapitalbevis notert på børsen, som vekstbørsen Euronext Growth, kan eies på aksjesparekonto. Dermed kan småsparere selge og reinvestere i slike selskaper uten at gevinsten skattlegges løpende.

• Sparegrensene i BSU og IPS røres ikke: Regjeringen viderefører ordningen for boligsparing for ungdom uendret. Det maksimale årlige sparebeløpet blir stående på 27.500 kroner med ti prosent skattefradrag (maksimalt 2.750 kroner), og samlet sparegrense forblir 300.000 kroner. Også fradraget for individuell pensjonssparing holdes nominelt låst på 25.000 kroner i året.

• Postombæring reduseres til én dag i uken: Bevilgningen til statlig kjøp av posttjenester (Prop. 1 S, kapittel 1370, post 70) reduseres med over 24 prosent til 1,52 milliarder kroner. Endringen innebærer at Posten etter planen bare skal levere ordinære brev i private postkasser én dag i uken. Innbyggere som ønsker hyppigere levering, må enten betale høyere porto eller hente post i postpunkt inntil fem dager i uken. Kommersiell levering av pakker påvirkes ikke.
  
  

Kilder: Prop. 1 LS (2026–2027) for budsjettåret 2027 — Skatter og avgifter 2027, Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027 og Prop. 1 S (2026–2027) for budsjettåret 2027 — Statsbudsjettet (Gul bok). Faktainformasjon er hentet ut fra disse tre dokumentene ved hjelp av KI, men kvalitetssikret av journalisten.