Dette må du vite om hovedoppgjøret 2026

Turid Svendsen, leder i Forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, forklarer at hovedoppgjøret skiller seg fra mellomoppgjøret på ett viktig punkt:

– I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. I mellomoppgjørene forhandles det normalt kun om kroner og ører i tariffavtalen, sier Svendsen.

Hun sier at tariffavtaler vanligvis har to års varighet.

– Hovedoppgjør finner sted i partallsår, sier Svendsen.

Hva betyr «forbundsvist oppgjør»?

Et fagforbund organiserer medlemmer og forhandler tariffavtaler. Parat er et forbund i hovedorganisasjonen YS.

Et forbundsvist oppgjør betyr at tariffoppgjøret i privat sektor gjennomføres av forbundene, tariffavtale for tariffavtale, og ikke av hovedorganisasjonene. Med andre ord: I et forbundsvist oppgjør er det Parat som forhandler sine tariffavtaler med arbeidsgiversiden, ikke YS.

Selv om hovedorganisasjoner som YS og LO ikke er direkte forhandlingspart i et forbundsvist oppgjør, kan de bidra med retning og koordinering.

Frontfaget først

Først ut i oppgjøret er konkurranseutsatt industri, altså bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet. Dette kalles frontfagsoppgjøret, og resultatet her er retningsgivende for oppgjørene som kommer etterpå.

Svendsen sier at frontfagsmodellen handler om at lønnsveksten over tid må ligge på et nivå konkurranseutsatt industri kan tåle.

– Resultatet fra frontfaget danner en norm for lønnsveksten i resten av samfunnet. Det bidrar til å hindre en lønns- og prisspiral, og gir mer kontroll på inflasjon og renter, sier hun.

I frontfagsoppgjøret forhandler Parat og Fellesforbundet med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. Avtalen det forhandles om heter Industrioverenskomsten.

Hvem forhandler hvor?

Hvordan oppgjøret gjennomføres, varierer med sektor og tariffområde.

I privat sektor viser Svendsen til at forhandlingsmotparter kan være Virke, NHO og NHOs landsforeninger, MEF eller uorganiserte bedrifter. Parats forhandlingsutvalg består av tillitsvalgte fra avtaleområdet og en forhandler fra Parat.

I statlig sektor er det hovedsammenslutningen YS Stat som forhandler med staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Parat er en del av YS Stat og har egne representanter i forhandlingsutvalget.

I kommunal sektor opptrer Parat og de andre forbundene med medlemmer i sektoren som én part, selv om de formelt er selvstendige parter.

I Spekter-området forhandler hovedsammenslutningen YS Spekter på vegne av forbundene med medlemmer i området. Parat er en del av forhandlingsdelegasjonen.

Slik starter oppgjøret

For å kunne kreve forhandlinger må en av partene si opp tariffavtalen til reforhandling. Dette er nødvendig hvis man ønsker endringer i tariffavtalen. Hvis tariffavtalen ikke blir sagt opp innen avtalte frister, forlenges den automatisk med ett år om gangen.

Når forhandlingene starter, utveksler arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker, med justerte krav og tilbud underveis.

Hvis partene blir enige, er ny tariffavtale på plass. I noen tilfeller sendes resultatet til uravstemning, der medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet.

Hva hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret videre til mekling. Da er det mekleren som forsøker å få partene til å bli enige om et resultat.

Hvis meklingen ikke fører fram, kan det bli konflikt. Arbeidstakerne kan gå til streik, eller arbeidsgiver kan gå til lockout. Ved lockout blir ansatte stengt ute fra arbeidsplassen og får ikke utført arbeidet sitt, og får heller ikke lønn.

En konflikt varer normalt til partene kommer fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller til regjeringen varsler tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse i lønnsnemnd er bindende for partene.

Parats forventninger inn i 2026

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil ikke tallfeste en prosentsats på forhånd, men er tydelig på retningen:

– Vi forventer økt kjøpekraft til våre medlemmer i lønnsoppgjøret for 2026. Vårt klare budskap er at arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen, sier Olsen.