Espen hedres etter helikopterstyrten utenfor Sotra

Helikopteret fra Bristow var ute på treningsoppdrag 28. februar 2024 da det styrtet i havet vest for Bergen. Seks personer havnet i det iskalde vannet i høy sjø og sterk vind. Sykepleier Reidun Hestetun (61) omkom i ulykken.

Onsdag 4. februar ble Wibe hedret på rådhuset i Mo i Rana av statsforvalter Tom Cato Karlsen.
– Det å bli tildelt medalje for heltedåd til sjøs er noe av det største jeg har opplevd. Jeg takker for tilliten bak tildelingen, sier Wibe.

– Ikke en soloprestasjon

At det er 330-skvadronen som har nominert ham, betyr ekstra mye.
– Det gjør meg ekstra ydmyk og stolt over å motta prisen.

Samtidig er han opptatt av å understreke at innsatsen ikke kan tilskrives én person.

– Det er viktig å få frem viktigheten av å jobbe som et team i alle aspekter av operasjonen vi driver. Vi drar alltid ut som et team, løser alltid oppgavene som et team og avslutter alltid oppdraget eller treningen som et team.

For Wibe handler redningstjenesten om samspill, tillit og felles ansvar, både i trening og når det virkelig gjelder.

– Dette er ikke en soloprestasjon.

Samtidig understreker han at medaljen også rommer alvor.

– Jeg mottar denne utmerkelsen med ydmykhet og respekt for alvoret i hendelsen hvor vi mistet et av våre crewmedlemmer, Reidun Hestetun.

Han beskriver henne som et varmt og raus menneske som viet store deler av livet sitt til å hjelpe andre, og som er dypt savnet av familie, venner og kolleger.

Tok ledelse i kaoset

Da helikopteret traff sjøen, ble det slått rundt og raskt fylt med vann. Situasjonen var dramatisk og uoversiktlig.

– Helikopteret går rundt opp ned og fylles med vann momentant når vi treffer sjøen. Situasjonen er kaotisk, sier Wibe.

Etter at mannskapet hadde evakuert ut av helikopteret, fikk de samlet flere i en gruppe i sjøen.

Som redningsmann gikk han umiddelbart inn i arbeidsmodus.

– Som redningsmann var man på jobb umiddelbart når hendelsen oppsto. For meg handlet det om å gjøre tiltak underveis for å motivere til overlevelse, forebygge nedkjøling, trygge situasjonen og ivareta de rundt meg, sier han.

Ifølge begrunnelsen for medaljen klarte han å samle de overlevende, holde dem i bevegelse og bidra til at gruppen kom seg nærmere land.

Likevel er han tydelig på at innsatsen ikke handler om én person.

– Det er viktig å understreke at dette ikke er en soloprestasjon. Vi drar alltid ut sammen som et team, jobber sammen som et team, løser oppgavene som et team og avslutter alltid som et team.

Takk til redningstjenesten

Wibe retter en tydelig takk til redningstjenesten og alle som deltok i aksjonen.
– Jeg ønsker å rette en stor takk til redningstjenesten med 330-skvadronen, Hovedredningssentralen, Redningsselskapet og øvrig helsepersonell som var involvert i hendelsen.

Han understreker at redningsaksjonen viser hvor avgjørende samhandling, trening og kapasitet er i redningstjenesten til sjøs.

For mannskapet fra 330-skvadronen som kom for å hente opp kolleger i sjøen, var situasjonen også krevende.

– Det tas viktige beslutninger på et begrenset beslutningsgrunnlag, og det gjøres hurtige prioriteringer som er krevende for hele crewet.

– Livet er nå

Hendelsen har satt spor.
– Vi som var involvert eller sto nære hendelsen vil alltid bære den med oss. Det gjør ekstra vondt med tanken på at vi ikke fikk med oss Reidun hjem den kvelden.

Samtidig sier han at opplevelsen har gitt nye perspektiver.
– Livet i etterkant er mer destillert. Man setter mer pris på de små øyeblikkene med familie og venner. Livet er nå. Vær raus. Ta vare på hverandre.

For Wibe har det også vært viktig å kjenne på at han i en ekstrem situasjon klarte å ta valg som bidro til et positivt utfall for flere av de involverte.
– Det har vært viktig for min identitet som redningsmann.

Han trekker fram at mange års trening og opplæring har vært avgjørende for å kunne handle riktig da det virkelig gjaldt.
– Jeg vil berømme selskapet jeg jobber for med tanke på den trening og opplæring man er gitt gjennom årene. Det har gitt gode forutsetninger for å kunne ta gode avgjørelser i den situasjonen vi sto i.

Medaljen mottar han med blandede følelser.
– Det gjør meg rørt, ydmyk, stolt og takknemlig.