Færre vil ha strengere straffer
Det er stadig færre som mener at det er behov for strengere straffer i rettssystemet. Den viser en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, som blir overlevert statssekretær ved Justis- og beredskapsdepartementet John-Erik Vika (Sp) torsdag.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rapporten viser at folks straffevillighet er på et historisk lavt nivå, både i norsk og nordisk sammenheng.– Meg bekjent er det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, sier Lars Roar Frøyland, forsker og prosjektleder av NOVA-rapporten Rettsoppfatning i Norge.
Forskningsrapporten viser blant annet at det er stor nedgang i befolkningens straffevillighet sammenliknet med tidligere undersøkelse, samt at nordmenn i stor grad har endret syn på bruken av fengselsstraff. Stadig flere ønsker nå alternativ straff til fengsel. Rapporten viser også at folk i mange tilfeller tror straffenivået er lavere enn det faktisk er.Fire av ti ønsker strengere straffer
Den forrige store undersøkelsen om rettsoppfatning i Norge ble gjennomført i 2010. Da mente over seks av ti at straffenivået i Norge var for mildt, og at de ønsket strengere straffer.
– Nå er denne andelen sunket til rundt fire av ti, noe som må anses som en stor endring på disse 12 årene, understreker Frøyland og innrømmer at fallet er overraskende.
Særlig sett i lys av at andre tidligere studier har funnet at folk rundt omkring i verden mener at det generelle straffenivået i landet de bor i er for mildt, og at fengselsstraffer burde vært lengre – og det helt uavhengig av hvordan utviklingen i det faktiske straffenivået i landet har vært den siste tiden.
– Det er fortsatt mange som har disse holdningene, særlig for lovbrudd som voldtekt og voldskriminalitet. Her mener et stort flertall vi bør ha strengere straffer, sier han og legger til at det samtidig er tydelig at disse ønskene bunner i en misoppfatning av hvor strenge straffene for slike lovbrudd er i Norge i dag.
For da deltakerne ble bedt om å vurdere straff i konkrete saker om voldtekt og voldskriminalitet, trodde de at sakene ville resultere i langt lavere straffer enn de faktisk ville, mens de selv oppga et straffenivå enten under eller på lik linje med hvordan sakene faktisk straffes.
Mer fotlenke og samfunnsstraff
Nordmenn har også endret syn på bruken av fengselsstraff, viser NOVA-rapporten. Stadig flere ønsker alternativ straff til fengsel.
– Deltakerne i våre undersøkelser viser en sterk støtte til bruk av alternative former for straffegjennomføring, sier Frøyland og nevner eksempler som elektronisk fotlenke og samfunnsstraff.
Han forteller videre at flertallet av de som har svart, gir uttrykk for at det viktigste formålet med straff er å rehabilitere den dømte.
Om prosjektet
Målet med prosjektet: Rettsoppfatningen i befolkningen, har vært å fremskaffe ny kunnskap om ulike typer av rettsoppfatning i den norske befolkningen, basert på en representativ befolkningsundersøkelse og fokusgruppeintervjuer.
Kartleggingen av befolkningens rettsoppfatning har tatt utgangspunkt i følgende fire typer lovbrudd: seksuallovbrudd, narkotikakriminalitet, hatefulle ytringer, vold og mishandling.
Prosjektet er et samarbeid mellom NOVA, Universitetet i Oslo og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, og er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
