Fagforeningene frister flere

Aldri har andelen arbeidstakere som er positivt innstilt til fagforeningsmedlemskap vært høyere. Og fra 2024 til 2025 skjedde det et lite hopp: Andelen positive økte fra 81 til 85 prosent.

Sterk økning

Det samme gjelder synet på medlemskap blant de uorganiserte. Rundt regnet halvparten av dem er nå positive til å melde seg inn, en betydelig økning fra året før. Økningen er sterkest blant de yngre – og blant kvinner uten fast stilling, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Det kan også virke som om synet på fagforeningenes betydning er forbi bunnpunktet og på vei opp.

Dette kom fram da prosjektleder Karl-Ingar Kittilsen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, presenterte YS Arbeidslivsbarometer 2025 i Arendal.

For dyrt for mange

Men medaljen har noen baksider:

*For arbeidstakere med lav lønn, og som i tillegg opplever å være i en dårlig økonomisk situasjon, fremstår fagforeningsmedlemskap for dyrt, påpekte Kittilsen.

*Men de lavtlønte er ikke helt alene: «For dyrt» er også et argument mot å melde seg inn blant en betydelig andel av dem som har over middels inntekt - med kort avstand til argumentet: «Føler ikke at de ivaretar mine interesser». Men stadig er «Oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uansett» den suverent viktigste grunnen til ikke å melde seg inn. Og den ser ut til å bli stadig mer utbredt – i likhet med «for dyrt».

Flere problemer

*Andelen som finner fagforeninger problematiske, begrunnet med at de har for mye makt, at fagforeninger skaper konflikt på arbeidsplassen eller oppfattes som bremseklosser i modernisering og omstilling, er ikke all verden. Men den stiger, til 14 prosent, etter å ha nådd et bunnpunkt på 11 prosent i fjor.

Både for å kunne rekruttere nye medlemmer, og for å beholde de nåværende, er det nyttig å vite hvorfor arbeidstakerne melder seg inn i en fagforening, påpeker Kittilsen. I årets barometer er det stilt spørsmål om nettopp dette. Og for de fleste viser det seg at det å få hjelp ved problemer på arbeidsplassen, tett fulgt av ønsket om å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår, skårer høyest.

Mange idealister

På nivået under, med oppslutning fra en drøy tredel av arbeidstakerne, kommer oppslutning om et organisert arbeidsliv og tilgang til bank, forsikring og andre medlemsfordeler. Mens rundt regnet en av fire oppgir at de ble medlem fordi man slutter opp om fagbevegelsens verdier.

De viktigste grunnene til å organisere seg kan variere en god del mellom ulike grupper, understreket Kittilsen. Kikker man resultatene litt nærmere i kortene, viser det seg at kvinner i større grad enn menn melder seg inn for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår. Menn oppgir på sin side at det som driver dem, oftere enn kvinner, er oppslutning om et organisert arbeidsliv.

Opptatt av egne verdier og verdi for seg selv

Verdt å merke seg, stadig ifølge Kittilsen, er at de yngre motiveres mer av egeninteresse, mens de eldste er mer opptatt av verdier. Det kommer konkret til uttrykk ved at det blant arbeidstakere under 30 er et flertall som melder seg inn på grunn av gode bank- og forsikringsordninger. Blant 60+ er det derimot oppslutning om et kollektivt arbeidsliv som er viktigste grunn til å betale kontingent.

Ikke særlig grønne

Hvor viktig er det at din fagforening er en pådriver for det grønne skiftet – lokal og nasjonalt? Spørsmålene ble stilt de fagorganiserte i årets barometer. Og fasiten ble kort sagt:

Under en fjerdedel av medlemmene anser sin egen fagforening som en viktig aktør på dette feltet. Ikke helt uventet fulgte oppfatningen medlemmenes politiske tilhørighet, med MDG, Venstre og SV på topp, mens FrP inntok en like klar bunnplass.