Har Norge fått hjemmekontorfeber?

Vi trodde vi var ferdige, men igjen er mange arbeidstakere sendt på hjemmekontor grunnet nye koronarestriksjoner. Mange har kanskje savnet fellesskapet. Andre har gruet seg til forstyrrelser, støy og pendling når man igjen returnerer til kontoret. Nå har noen bransjer tatt grep og spurt sine ansatte om hva de egentlig ønsker. Å jobbe hjemme eller «på jobben»? Og mye tyder på at det blir vanligere å åpne for en permanent hjemmekontorløsning.

Mange tror hjemmekontoret er framtiden

En helt fersk rapport fra Avonova, en av Norges ledende leverandører av bedriftshelsetjenester, har undersøkt hvordan 500 ledere og 2500 ansatte ser for seg framtidens arbeidshverdag. Rapporten viser at 38 prosent av de som har hatt hjemmekontor under pandemien, har hatt en arbeidsplass som i liten eller svært liten grad har vært tilpasset arbeidshverdagen deres. Blant de yngre arbeidstakerne øker andelen til 45 prosent.

42 prosent svarer også at arbeidsgiver i liten eller svært liten grad har bidratt til å tilrettelegge for et godt hjemmekontor. Likevel tror under halvparten av de spurte at vi vil gå tilbake til å jobbe mer på arbeidsplassen enn hjemmefra. Noen bransjer har allerede iverksatt hjemmekontorløsninger for ansatte som ønsker det.

Over 80 prosent i Schibsted ønsker å jobbe helt eller delvis hjemmefra

Da pandemien traff mediekonsernet, Schibsted, ble omveltningen stor for de ansatte. Ledelsen ønsket å komme seg videre på en konstruktiv måte og tenkte på hva neste steg for selskapet kunne bli, framfor å sitte å vente.

– Ansatte på tvers av hele Schibsted har jobbet med å kartlegge hvordan vi skal tenke arbeidsplasser i framtiden, gitt endringen vi har vært gjennom nå, sier Mette Krogsrud, konserndirektør for HR og kommunikasjon i Schibsted.

Ifølge henne har selskapet kjørt flere undersøkelser blant de ansatte for å finne ut av hvordan folk har hatt det på hjemmekontor, hva de liker, misliker og anser som fordeler eller ulemper.

Rune Berge, konserntillitsvalgt i Schibsted, forklarer at ansatte har ulike behov ut fra rollen deres.

– De som jobber mest kreativt sammen, har behov for å møtes fysisk og er mer opptatte av å ha sted å samles. Teknologimiljøene som jobber mer for seg, har sett stort utbytte av å sitte alene. Her på huset har vi åpent landskap, og det er ikke perfekt for alle. Det blir mye støy for noen, og da tror vi det er en god løsning å la de som trenger det, jobbe mer hjemmefra framover, sier han.

Har kvittet seg med 50 prosent av pultene i det åpne landskapet

Selv om tallene kan tyde på at svært mange i Schibsted ønsker å jobbe hjemmefra, forteller Krogsrud og Berge at det til syvende og sist er opp til teamet å bestemme arbeidsmodellen.

– Det bærende prinsippet for hybridløsningen til Schibsted er at teamet bestemmer hva som fungerer best. Det skal være en god dialog mellom leder og team, slik at man sammen skal kunne finne formen. Jobben som skal gjøres, er viktigst og kommer før individuelle ønsker om hvor man skal arbeide, sier Krogsrud.

Arbeidsmodellen skal nå testes ut i et halvt år, slik at Schibsted får kartlagt hvordan det fungerer med en hybridløsning.

– Vi har fjernet 50 prosent av alle pultene mens vi tester denne løsningen. Nye arbeidsbord har blitt kjøpt inn, som flere kan sitte samlet rundt. Vi har opprettet flere sosiale soner og tilrettelagt for det vi tror blir framtiden i langt større grad – at kontorene kommer til å fungere som sosiale arenaer, mens mye av det faktiske arbeidet utføres hjemme, sier Krogsrud.

Jobbet i fellesskap for å finne den beste hybridløsningen

Schibsted er et konsern som består av flere selskaper. For å unngå ineffektivitet og ulike arbeidsmodeller da hjemmekontorløsninger skulle utvikles, var det ifølge Krogsrud viktig at man satte seg ned og så på felles løsninger.

I dette arbeidet har Schibsted gjennom undersøkelser sett at ansatte er positive til hjemmekontor fordi de slipper pendling, de sparer tid, unngår støy, opplever arbeidsdagen som mer effektiv og føler at de får styrt dagen sin bedre. Samtidig har det oppstått utfordringer i forbindelse med HMS.

– I Norge har vi egne forskrifter for hjemmekontorarbeid og tilleggsavtaler som må tegnes med den enkelte ansatte. Dette skal bidra til å sikre forsvarlig HMS, men det er klart at det er vanskelig å utføre vernerunder hjemme hos folk, sier Berge.

Parat mener tillitsvalgte er essensielle for gode hjemmekontormodeller

Liz Ovesen, leder for Parat Media, kan fortelle at hjemmekontor er en økende trend i for eksempel mediebransjen. For å få på plass en god løsning, som gagner både ansatte og arbeidsgivere, tror hun det er viktig å involvere tillitsvalgte når løsningen for hjemmekontor utarbeides.

– Et godt eksempel på noen som har fått til en ryddig og god prosess, er Schibsted. De har drøftet hjemmekontorbruk med konserntillitsvalgte, før de gikk videre og la fram forslag for øvrige selskaper og avdelinger i konsernet. Andre i bransjen har valgt å kjøre en «on-off-bryter» med hensyn til hjemmekontor. De har med andre ord testet bruken for alle under pandemien, og nå som samfunnet er åpnet opp igjen, skal alle tilbake på kontoret. Her ser vi dessverre en tydelig mangel på prosess og null involvering av tillitsvalgte, sier hun.

Hun roser Parats tillitsvalgte, som har jobbet hardt for å forhindre psykiske påkjenninger på hjemmekontoret, spesielt under pandemien.

– Ære være den innsatsen våre tillitsvalgte har lagt ned. Mange har vært utrolig gode på å ringe og spørre hvordan de ansatte har det. Hvis det er noe som rører seg i avdelinger eller i selskapet generelt, har det nok vært enklere for ansatte å prate med en tillitsvalgt, enn det ville vært å prate med sjefen. All honnør til våre tillitsvalgte, som også selv har sittet på hjemmekontor og vært delvis permittert, avslutter Ovesen.