Hver femte sliter økonomisk

Resultater fra Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelsen 2020 viser at de fleste har god råd, men noen utsatte grupper har betalingsvansker og fravær av materielle og sosiale goder, som råd til å bytte ut utslitte klær eller til å reise på ferie. Undersøkelsen ble gjennomført i første halvdel av 2020, altså før eller like etter koronapandemien kom til landet.

En av fem bor dyrt og har problemer med uforutsette utgifter

19 prosent av befolkningen (16 år og eldre) har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner og like mange bor i en husholdning med høye boutgifter. Andelene har gått noe ned siden 2019, med andre ord har litt flere fått litt bedre råd. 6 prosent har problemer med å få pengene til å strekke til, og like stor andel oppgir at de bor i en husholdning med minst ett betalingsproblem, det samme som i 2019.

I alt oppgir 14 prosent at de mangler minst ett materielt gode. De mest utbredte materielle manglene er at man ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler, ikke har råd til å gå til tannlege, ikke har råd til å erstatte utslitte klær og ikke disponerer privatbil av økonomiske årsaker.

Arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere er mest økonomisk vanskeligstilt

Det er store forskjeller i betalingsevne i befolkningen. Blant dem som tjener mest (den fjerdedelen av husholdningene med høyest inntekt) det kun 5 prosent som oppgir at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner, og bare 1 prosent har vanskelig for å få pengene til å stekke til.

Arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere befinner seg på motsatt side av skalaen. 59 prosent av arbeidsledige og 84 prosent av sosialhjelpsmottakere oppgir at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner. 35 prosent av arbeidsledige og 46 prosent av sosialhjelpsmottakere har vanskelig for å få pengene til å strekke til.

Både når det gjelder betalingsproblemer og fravær av materielle- eller sosiale goder, ser vi store forskjeller mellom personer avhengig av inntektsnivået og arbeidstilknytningen i husholdningen. Personer i husholdninger med yrkesaktive på deltid har oftere materielle og/eller sosiale mangler enn yrkesaktive på heltid, mens de som står helt utenfor arbeidslivet har betydelig oftere disse manglene og oftere betalingsproblemer. Sosialhjelpsmottakere er en gruppe der mange har lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet, og er også de som skårer høyest her. I denne gruppen har mer enn seks av ti materielle og/eller sosiale mangler, og mer enn en tredjedel har betalingsproblemer.

Personer utenfor arbeidsmarkedet har fått det verre

2020 var et annerledes år, hvor koronapandemien endret arbeidsmarkedet og med det inntektsgrunnlaget for mange. Det er foreløpig begrenset hva vi kan si sikkert om pandemiens konsekvenser for ulike grupper når det gjelder fattigdomsproblemer, ettersom flesteparten av intervjuene i denne undersøkelsen ble gjennomført før eller helt i starten av de strenge koronatiltakene.

Det var en større andel med minst ett betalingsproblem blant husholdningene med lav inntekt, arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i 2020 enn i 2019. Særlig arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere har hatt en negativ utvikling det siste året.

Tiltakene mot koronapandemien kan ha bidratt til disse endringene, men bildet er likevel ikke entydig. På enkelte fattigdomsindikatorer, som å kunne klare å betale større uforutsette utgifter, gikk utviklingen i flat eller positiv retning også for disse gruppene.