Jobber når de er syke -av hensyn til bedriftens økonomi

Arbeidstakerne i hotell- og restaurantbransjen er blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv. Derfor var kravet om forskuttering av sykelønn fra arbeidsgiver, som de vant fram med under årets tariffoppgjør - etter en langvarig streik - helt på sin plass. Dette sikkerhetsnettet trenger de, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

Tjener under snittet

Bakgrunnen er blant annet ferske tall fra den mest omfattende temperaturmåleren på forholdene i norsk arbeidsliv, YS Arbeidslivsbarometeret 2026. Der går det fram at følgende forhold preger arbeidsdagen til ansatte i private tjenesteytende bedrifter.(Gruppen omfatter i tillegg til hotell- og restaurantnæringen ansatte i varehandel og reiseliv):

*3 av 4 arbeidstakere har lønn under gjennomsnittet.

*Andelen med deltid er mer enn dobbelt så høy som snittet.

*Bare en av fem har høyere utdanning; under halvparten av nivået i norsk arbeidsliv.

Ansatte i hotell- og serveringsnæringen er også overrepresentert blant dem som har søkt sosialhjelp de siste årene. Like fullt ligger ikke sykefraværet spesielt høyt; 6,9 prosent i årets første kvartal – mot 7,3 % for det totale sykefraværet.

Jobber når de er syke

Samtidig viser årets Arbeidslivsbarometer et påfallende trekk:

Over halvparten av dem som jobber på hotell og restaurant, innen handel eller reiseliv, oppgir at de har vært på jobb eller arbeidet hjemmefra – selv når de er syke og kunne brukt egenmelding eller fått sykemelding fra lege.

Blant de viktigste grunnene er lojalitet til kolleger, til bedriften og dens ledere. Her ligger ansatte i private tjenestebedrifter mellom to og fire prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet.

Tar hensyn til bedriftens økonomi

Mest oppsiktsvekkende er vekten de tjenesteansatte legger på hensynet til bedriftens økonomi: 11 prosent oppgir at dette er grunnen til at de går på jobb når de er syke, mot kun 4 prosent blant alle landets arbeidstakere.

Blant de lavtlønte tjenesteansatte er også andelen som arbeider selv om de ikke friske, for ikke å belaste bedriftens økonomi langt høyere enn blant lavlønte generelt.

- Streiken var viktig

- Dette viser hvorfor streiken våren 2026 var så viktig. Situasjonen for mange av våre medlemmer og ansatte i disse bransjene er et direkte argument for forskuttering av sykelønn. Lav lønn og risiko for helseproblemer tilsier at det å bli syk vil ha betydelige, negative, konsekvenser for disse gruppene. Derfor er jeg glad vi nå har fått på plass ordninger for de fleste, sier Skjæggerud. 

Les: https://www.parat24.com/nyheter/streiken-over-ogsa-for-parat/306674 

Oppskrift på høyt sykefravær

- Når såpass mange tydeligvis føler seg tvunget til å komme på jobb, ofte fordi de ikke har råd til annet, er det en oppskrift på fortsatt høyt sykefravær, påpeker Skjæggerud. Og han tilføyer:

- Jeg er ikke enig i argumentene om at marginene i disse bransjene gjør det vanskelig for bedriftene å forskuttere sykelønn. Så lenge mange av de samme virksomhetene gjør dette i dag, for grupper med høyere utdanning, er det mulig å gjøre det samme for de med kortere utdanning, - Andelen syke uten tariffavtalt forskuttering utgjør en forsvinnende liten andel. Seriøse arbeidsgivere bør ta seg råd til å forskuttere sykepenger, slår Hans-Erik Skjæggestad fast.