NTNU: Omstillingene har gått utover arbeidsmiljøet
Flere år med kutt og omstilling har fått følger for arbeidsmiljøet ved NTNU. Universitetet peker selv på høy arbeidsbelastning enkelte steder. Nå forventer Kunnskapsdepartementet at arbeidsmiljøet blir bedre.
NTNU har selv tatt opp problemene med Kunnskapsdepartementet.
I årets møte mellom universitetet og departementet fortalte NTNU at sluttpakker og naturlig avgang har ført til det universitetet beskriver som en «lite strategisk nedbemanning». Enkelte steder er arbeidsbelastningen høy, samtidig som kapasitet og kompetanse er skjevt fordelt.
Kunnskapsdepartementet forventer nå at NTNU jobber aktivt med å bedre arbeidsmiljøet.
Da NTNU-styret behandlet saken torsdag, sa direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad at universitetet selv hadde vært tydelig overfor departementet om følgene av omstillingene.
– Vi tydeliggjør for Kunnskapsdepartementet at de siste årene med omstilling har hatt negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og vi er bekymret for fortsatt negative konsekvenser, sa Haugstad, ifølge Universitetsavisa.
Han mener samtidig at departementets beskjed ikke først og fremst bør forstås som kritikk av NTNU.
– Først og fremst er det et tegn på at de tar inn over seg at omstilling koster, sa Haugstad.
Ville unngå oppsigelser
NTNU har de siste årene måttet tilpasse seg strammere økonomiske rammer. Ved utgangen av 2025 hadde universitetet 294 færre årsverk enn ett år tidligere.
Målet har samtidig vært å unngå oppsigelser. I stedet har NTNU blant annet redusert bemanningen når ansatte har sluttet av seg selv.
Det har gjort kuttene mindre målrettede.
Haugstad sa i mars at hovedstrategien hadde vært å unngå å si opp ansatte. Konsekvensen er at noen deler av universitetet nå har mer kapasitet enn de trenger, mens andre har for lite. Han sa da at det kan ta flere år å rette opp denne skjevheten.
Også NTNU-rektor Tor Grande har pekt på at nedbemanningen ikke nødvendigvis har skjedd der behovet for kutt har vært størst.
Advarte om arbeidspresset
Parat24 skrev allerede i begynnelsen av 2025 om hvordan kuttene ble merket blant ansatte ved NTNU.
Da fortalte Morten Mørch, hovedtillitsvalgt for Parat ved NTNU, at færre ressurser ga større press på dem som var igjen.
– Staten får mer igjen per krone nå enn tidligere, men for de ansatte betyr det et høyere arbeidspress og færre ressurser til forskning, sa Mørch den gangen.
Han fortalte også at stillinger ofte ikke ble erstattet når ansatte sluttet eller gikk av med pensjon. Dermed måtte færre ansatte håndtere oppgavene som var igjen.
Parat-tillitsvalgte andre steder ved NTNU fortalte samtidig om lignende utfordringer. I Ålesund beskrev Andreas Sylte hvordan oppgaver i større grad ble fordelt på ansatte som allerede var der, mens Anita Brækken ved lærerutdanningen fortalte at belastningen raskt ble merkbar når kolleger forsvant.
Ikke et entydig bilde
Samtidig viser NTNUs egen arbeidsmiljøundersøkelse fra i vår at bildet ikke er likt over hele universitetet.
Samlet sett gikk resultatene i positiv retning. Men forskjellene mellom grupper var store. Lederne var gjennomgående mest fornøyde, mens fast vitenskapelig ansatte var blant dem som vurderte arbeidsmiljøet svakest.
NTNU peker selv på høy arbeidsbelastning og skjev fordeling av folk og kompetanse enkelte steder. Kunnskapsdepartementet forventer at universitetet jobber aktivt med å bedre arbeidsmiljøet.
