Kritisk mangel på apotekteknikere i Norge
Utdanningskapasiteten for apotekteknikere er for lav, og mange elever faller fra underveis. Dette skaper store utfordringer for apotekene, spesielt i Nord-Norge, hvor behovet for kvalifiserte apotekteknikere er akutt.
Kapasiteten på utdanningen for apotekteknikere er lav, og det ser ikke ut til å bedre seg i tiden fremover. Ved Sykehusapoteket nord (SANO) anser de mangel på farmasifaglig kompetanse for å være blant foretakets topp fem risikoer.
I Nord-Norge kan en utdanne seg som apotektekniker i Tromsø (Ishavsbyen VGS), og i Bodø (Bodø VGS). Men ifølge HR- og kommunikasjonssjef Morten Boland Jørgensen ved SANO er kapasiteten for lav. Han viser til at det høsten 2024 ble tatt opp tatt opp 6 elever ved Bodø VGS, og at fire av elevene har droppet ut i februar 2025. Ved Ishavsbyen VGS ble det tatt opp 7 elever, her er samtlige fortsatt registrert som elever.
Mangelen på ferdigutdannede apotekteknikere forsterkes ved at mange av elevene på apotekteknikk velger å gå videre på skolen for å få studiekompetanse.
Boland Jørgensen mener at det er to tiltak som kunne avhjelpe situasjonen; det ene er økt opptak til utdanningene på de videregående skolene, men også en mulighet for nye studieformer. Det kan være nettbaserte og/eller samlingsbaserte studieløsninger. På den måten vil en kunne nå flere.
Må fremsnakke yrket
Det er ikke slik at det er mange som ikke kommer inn på apotekteknikk og blir stående på venteliste. Derfor er det ikke nok å øke utdanningskapasiteten. I tillegg må elever motiveres til å velge apotekteknikk.
– Helsesekretærutdanningen forsyner seg grovt av dem som kommer ut fra VG2. Det virker som om de har vært flinke til å fremsnakke helsesekretæryrket, sier Boland Jørgensen.
Han mener at vi må bli flinkere til å vise frem apotekteknikk som en fin utdanning som gir gode jobbmuligheter.
– Ønsker man å ha en fagarbeiderutdanning innen helsevesenet, er apotektekniker et glimrende valg. Men vi må synliggjøre yrket og mulighetene bedre, sier han.
Er i ferd med å gi opp
Høsten 2024 var det 164 elever på apotekteknikk i hele landet, og per 1. mai i år er det 1062 apotek i Norge som trenger apotekteknikere. I Bodø er det kanskje to som blir ferdig med utdanningen denne våren.
– Vi er i ferd med å resignere. Vi er nødt til å hente inn andre som har holdt på med helt andre ting i livet, eller som kommer fra andre fag. De kan ha hvilken som helst bakgrunn bare de er dugelige folk. Så får vi lære dem opp på arbeidsplassen, sier Boland Jørgensen.
Han fortsetter:
– Eller den andre ytterligheten. Vi rekrutterer en farmasøyt, de er det lettere å få tak i. Men det er unødvendig å ansette en farmasøyt for å utføre en apotekteknikers arbeidsoppgaver.
Andre studieformer
Boland Jørgensen mener at det må være mulig å se på alternative måter å utdanne apotekteknikere på. En kan for eksempel tenke seg nettbaserte, desentraliserte og samlingsbaserte studier.
– Til og med farmasøytstudiet i Namsos har blitt samlingsbasert. Du kan bo hvor som helst og reise på samlinger for å bli farmasøyt. Hvorfor kan man ikke gjøre det samme for apotekteknikerne på videregående skole, spør han.
Han mener at dette vil kunne være veldig aktuelt, spesielt i nord hvor det er så store avstander.
Utfordrer Farmasiforbundet
HR- og kommunikasjonssjefen ved SANO utfordrer også Farmasiforbundet.
– Dere må bli enda flinkere til å fremsnakke yrket. Skolebesøk er viktig, men det er muligens for sent å komme når elevene er nesten ferdige med VG2. Kanskje vi må snakke med elever om apotekteknikeryrket allerede på ungdomsskolen, sier Boland Jørgensen.
Han er likevel innforstått med at også arbeidsgiverne må være tydelige på at de ønsker å rekruttere apotekteknikere til trygge gode jobber.
– Når det er så få apotekteknikere på jobbmarkedet, ender vi ofte opp med å ansette farmasøyter og ufaglærte i stillinger hvor det burde vært apotekteknikere. Det er ikke god utnyttelse av ressursene, sier han.
Nedgang i søkertall
Også leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, er bekymret over manglende rekruttering til apotekteknikeryrket.
– Til tross for økning i antall elever som vil ta yrkesfag, hvor helse- og oppvekstfag kommer godt ut, ser vi ikke den positive trenden for apotekteknikk, sier Røkke.
Det er derimot over tid en svak nedgang i søkertall til apotekteknikk på videregående skole.
Økning i antall privatister
Ifølge Farmasiforbundet er det en økning i antallet som utdanner seg til apotektekniker som privatist.
– Mange av disse privatistkandidatene får i dag allerede støtte fra NAV. En stor utfordring for mange av kandidatene er at de ikke har noen som helst erfaring fra apotek. Det vil si, de har ingen eller svært liten praksis i studietiden, og flere av disse har også dessverre for lave språkferdigheter – og strykprosenten er stor.
– Likevel ser vi også at de som har jobbet som apotekmedarbeider i en periode, men som ønsker å formalisere kompetansen sin, har høy gjennomføringsevne, sier Farmasiforbundets leder.
Hun understreker at det ikke er noen tvil om at både NAV, arbeidsgivere og vi som jobber for og som apotekteknikere, har en felles interesse av å kvalifisere gode ansatte for framtiden.
Arbeidsgivere må på banen
Ifølge Røkke trenger elevene tydeligere forsikring fra arbeidsgiver i praksisperioden om at det er satsing på apotekteknikere.
– Apotekteknikk-elevene er en av bransjens viktigste ambassadører rundt på skolene for å få opp søkertallet. Har disse god erfaring i praksis, formidler de dette til sine medelever, understreker Røkke.
Hun mener at en samlet bransje i langt større grad må vise seg frem direkte til apotekteknikerne for å trygge både elever og nåværende ansatte om at det er gode vilkår og vekst og utviklingsmuligheter for apotekteknikere.
Kan lære av tannhelsesekretærene
Også tannhelsesekretærer sliter med rekruttering til yrket, og i de nærmeste årene vil mange tannhelsesekretærer nå pensjonsalder. Utdanningen for tannhelsesekretærer er på samme nivå som for apotekteknikere.
I Trøndelag og Akershus har de hatt et eget kvalifiseringsprosjekt for tannhelsesekretærer. Voksne arbeidssøkere har fått tilbud om tilrettelagt utdanning, med praksis, økonomisk støtte og tett oppfølging. Prosjektet er et samarbeid mellom NAV, fylkeskommunene og tannhelsebransjen.
Ifølge en FAFO-evaluering av prosjektet i Trøndelag, ble 21 av 27 deltakere autoriserte tannhelsesekretærer – og alle fikk jobb.
– Det kan virke dyrt å utvikle slike opplegg, men kostnaden ved å ha folk i NAV-systemet over tid kan være langt høyere, sier FAFO-forsker Markus Roos Breines til Parat24.
Også i Akershus er ti personer i gang i et liknende prosjekt. Deltakerne er i full jobb, men har fri på undervisningsdagene. Etter at de er ferdige med utdanningen har de to års bindingstid.
Effektive virkemidler
Forbundsleder Bodil Røkke i Farmasiforbundet mener at erfaringene fra kvalifiseringsmodeller som «Menn i helse» og tannhelsesekretærer viser at målrettet rekruttering, tilpasset utdanning, støtte til livsopphold og jobbutsikter etter endt utdanning er effektive virkemidler.
– Det er ingen tvil om at det finnes tydelige overføringsverdier til apotekbransjen, sier Røkke.
Røkke understreker at hvilket som helst opplæringstiltak ut over ordinært skoleløp i utgangspunktet bør sikre at elevene har grunnleggende ferdigheter. Hun mener motiverte og kvalifiserte deltakere er en suksessfaktor, og at det må være utsikter for jobb etter utdanning.
– Her må arbeidsgiver være drivkraften. At arbeidsgiver vedkjenner seg et behov, og at dette behovet for arbeidskraft ikke lenger kommer enkelt av seg selv, er første steg i å få på plass denne type modeller i apotekbransjen, sier Røkke.
Parats nestleder: vil overføre modellen til flere yrker
Parats nestleder, Rune Berge, mener at erfaringene fra de to prosjektene innen tannhelse kan tas inn i arbeidet med å kvalifisere flere. Her trekker han frem apotekteknikere som en aktuell yrkesgruppe.
– Vi trenger flere autoriserte fagfolk i flere bransjer fremover. Jeg er sikker på at vi kan ta med oss disse erfaringene inn i arbeidet med å kvalifisere flere, sier Rune Berge.
Krever politisk vilje
Prosjektene er sårbare og baserer seg på enkeltbevilgninger og personlig initiativ. For å gjøre dem varige må myndighetene på banen.
– Regjeringen må sikre langsiktig finansiering for at slike kvalifiseringsløp skal bli en del av løsningen på bemanningskrisen, sier Berge.
Parat vil følge opp FAFO-rapporten politisk, og mener at både NAV-ledelsen og Stortinget må ta utfordringen på alvor.
