KS-oppgjøret er i gang: Krever betydelig lønnsvekst

Klokken 12 fredag startet det formelle åpningsmøtet i tariffoppgjøret i KS-området. Der ble de første kravene overlevert, og partene la planen for det videre løpet.

Oppgjøret omfatter rundt 500.000 ansatte i kommuner og fylkeskommuner, og er dermed et av de største tariffoppgjørene i landet.

Tydelige krav fra YS og Parat

YS Kommune krever betydelig lønnsvekst i årets oppgjør.
– Lønna må øke mye mer enn prisene, slik at folk får bedre råd, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune.

YS Kommune er forhandlingssammenslutningen der Parat inngår sammen med Delta, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet.

For Parat er det Bjørn Are Sæther som leder arbeidet i KS-oppgjøret. Med seg har han Laila Aas og Berit Meyer, leder og nestleder i Tannhelsesekretærenes forening (ThsF).
– Dette er et hovedoppgjør. Det betyr at vi skal forhandle både om rammen for lønnstillegg og om innholdet i tariffavtalen, sier Sæther.

Han peker på at hovedoppgjør som regel er mer krevende enn mellomoppgjør, nettopp fordi det handler om mer enn bare lønn.
– Erfaringen tilsier at det ofte er mer krevende enn et mellomoppgjør. Det er en risiko for at oppgjøret kan gå til mekling, men vi skal gjøre vårt for å finne en forhandlingsløsning, sier han.

Parat går inn i forhandlingene med mål om å sikre medlemmene bedre kjøpekraft.
– Vi jobber for å sikre reallønnsvekst for medlemmene våre i kommunesektoren. Vi har medlemmer både i primærkommunene og i fylkeskommunene, sier Sæther.

Kravene som nå er lagt fram fra YS Kommune, handler ikke bare om lønn. Sammenslutningen krever også at kompetanse og utdanning skal gi tydeligere lønnsmessig uttelling. Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid er også blant prioriteringene.

Foreløpig handler fredagen først og fremst om å markere startskuddet for oppgjøret.
– Nå er det det formelle åpningsmøtet, der de første kravene overleveres. Der skal partene også diskutere datoene og løpet videre, sier Sæther.

KS peker på presset økonomi

KS understreker på sin side at oppgjøret må ses i lys av en krevende situasjon i kommunesektoren.
– Kommunefellesskapets økonomi er ikke friskmeldt. Kommunene skal betale lønnstilleggene vi avtaler. Oppgjøret må derfor være økonomisk bærekraftig, sier KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

KS viser også til at frontfagsmodellen ligger til grunn for årets oppgjør, og peker på at både kommuneøkonomi, rekrutteringsutfordringer og behovet for omstilling vil prege forhandlingene.

Mer enn bare lønn på bordet

I KS-området er dette et hovedoppgjør. Det betyr at partene ikke bare forhandler om lønnstillegg for året, men også om selve innholdet i tariffavtalen.

Det gjør som regel oppgjøret bredere og mer krevende enn et mellomoppgjør, der forhandlingene i større grad er avgrenset til økonomi.

YS Kommune trekker også fram rekruttering som et viktig tema i årets oppgjør. Ifølge sammenslutningen må kommunesektoren være attraktiv nok til å beholde fagfolk og trekke til seg ny kompetanse.

Ellefsen peker i pressemeldingen på at kommunal sektor over tid har sakket akterut lønnsmessig sammenlignet med stillinger med tilsvarende utdanningsnivå i industrien.

Frist ved midnatt 30. april

Forhandlingsfristen er 30. april ved midnatt. Dersom partene ikke kommer til enighet innen da, går oppgjøret videre til mekling. Eventuell mekling starter 7. mai, med frist 28. mai.

Årets oppgjør i kommunesektoren skjer også med flere tunge spørsmål i bakgrunnen. Blant annet blir lærernes arbeidstidsavtale en del av hovedoppgjøret, noe som kan bidra til å gjøre forhandlingene mer omfattende.

For Parat er dette starten på et viktig løp for medlemmene i kommunal sektor.
– Vi skal gjøre vårt for å finne en løsning i forhandlingene, sier Sæther.