Kvinners liv og helse siste 20 år
Halvparten av kvinnene mellom 16 og 24 år sier de har plager med hodepine eller migrene. Det er en økning på hele 20 prosentpoeng siden 2002. Hele 31 prosent i den samme aldersgruppen sier de er plaget med smerter i kroppen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tallene kommer fram i den nye rapporten «Kvinners liv og helse siste 20 år» som SSB har utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målingene er tatt i løpet av en måleperiode på tre måneder i 2019.
Kvinneliv
Rapporten viser at kvinneliv og kvinnehelse er tett forbundet, og mange kvinner sjonglerer en rekke ulike roller, som elev, student, arbeidstaker, partner, mor, datter og venninne. Mange kvinner er også omsorgsgiver og støttepersoner for personer i og utenfor egen husholdning. Ikke uventet kan det være utfordrende å få de ulike livsrollene til å gå i hop. Dette kan ‘sette seg’ i kvinnekroppen, og gi ulike helseplager. Også svangerskap, fødsler og overgangsalder kan medføre ulike helseproblemer, både kroppslig og mentalt.
Søvnvansker og psykiske plager
Unge kvinner i dag har litt dårligere helse sammenlignet med jevnaldrende kvinner for rundt 20 år siden. Mens 90 prosent av kvinner i alderen 16–24 år oppga å ha god helse i 2002, var andelen 87 prosent i 2019, ifølge SSB.
– Selv om de fleste mener at de har god helse, er det mange kvinner som likevel oppgir at de plages av symptomer som magesmerte, hodepine, søvnvansker og andre smerter i kroppen, sier seniorrådgiver Elin Skretting Lunde.
Rapporten viser også at 26 prosent blant de unge kvinnene oppga å ha søvnvansker i 2019, mens 23 prosent hadde betydelige psykiske plager.
– En del av plagene for unge kvinner handler trolig om skolerelatert stress, krav og press knyttet til kropp og utseende. Omfanget og økningen i plagene må også sees i sammenheng med at stadig flere unge sliter med psykisk plager, sier Skretting Lunde.
Bruk av helsetjenester
Kvinner bruker helsetjenester i større grad enn menn, og bruken varierer både etter hvor de er i livsløpet og med andre sosiodemografiske kjennetegn, som utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn. Antallet konsultasjoner hos fastlegen har økt noe over tid. Bruk av fastlegen øker med økende alder, og kvinner i aldersgruppen 80-89 år bruker helsetjenester i størst grad når vi ser på antall konsultasjoner per person. Også kvinner i alderen 30-49 år har mange fastlegekonsultasjoner, hvorav mange er knyttet til oppfølging av svangerskap og fødsler.
