Er arbeidslivet laget for kvinners kropp og liv?

Det høyere sykefraværet blant kvinner kan forklares

Liv Bjørnhaug Johansen, seniorrådgiver for kvinnehelse i Sanitetskvinnene, mener det ikke er vanskelig å forstå hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Selv når man tar hensyn til kvinners større omsorgsansvar, graviditet og amming, samt at mange jobber i omsorgs- og serviceyrker, har kvinner fortsatt høyere sykefravær enn menn.
– Med det bakteppet blir svaret ofte at kvinner må tenke annerledes, velge annerledes og oppføre seg annerledes for å få ned sykefraværet. Det er en for enkel forklaring, sa Johansen.

Fysiologiske forskjeller spiller inn

Johansen understreket at forskjellene ikke bare handler om reproduksjon, menstruasjon, fødsel og overgangsalder.
– Kvinners immunsystem fungerer annerledes enn menns. Det gir bedre beskyttelse mot blant annet enkelte infeksjoner og kreftformer, men gjør også at kvinner oftere rammes av autoimmune og kroniske sykdommer, sa hun.

Hun viste til at kvinner i større grad lever med sykdommer som revmatisme, fibromyalgi og migrene.
– Dette er helseutfordringer mange kvinner tar med seg gjennom hele arbeidslivet, og som påvirker sykefraværet.

«Elefanten i rommet»

Parat-leder Unn Kristin Olsen mener kvinnehelse i arbeidslivet altfor ofte omtales som et rent helseproblem.
– I realiteten handler det også om hvordan arbeidslivet er organisert, bemanning, omsorgsansvar og muligheten for fleksibilitet, sa hun.

Hun pekte på at mange kvinnedominerte yrker har langt mindre fleksibilitet enn kontorarbeidsplasser.
– En tannhelsesekretær kan ikke jobbe hjemmefra. En kabinansatt kan ikke fly halve vakten. En butikkansatt kan ikke ta digitale kundemøter. Mange av diskusjonene om tilrettelegging tar utgangspunkt i arbeidsplasser der fleksibilitet allerede er mulig.

Olsen mener spørsmålet derfor ikke bare er om kvinnekroppen passer inn i arbeidslivet.
– Vi må også spørre om arbeidslivet er organisert på en måte som gjør det vanskeligere å kombinere jobb og livsfaser i kvinnedominerte yrker.
– Hvis vi bare diskuterer diagnoser og tilrettelegging, risikerer vi å overse de strukturelle årsakene til at kvinner opplever arbeidslivet som mer krevende i enkelte livsfaser.

Lederne må forstå ulike livsfaser

Erica Henriksen, Senior People Expert i Nordea, mener ledere trenger mer kompetanse om hvordan mennesker kan stå i arbeid gjennom ulike livsfaser.
– Arbeidsevne er ikke noe man enten har eller ikke har. Det handler om balansen mellom arbeidslivets krav og den enkeltes helse, kompetanse, ferdigheter og ressurser, sa Henriksen.

Hun mener god ledelse ikke handler om å behandle alle likt.
– God ledelse handler om å gi flere mulighet til å lykkes. Vi må bygge arbeidsevne før sykefraværet oppstår og tørre å ta den viktige samtalen tidlig.

I Nordea har sykefraværssamtalen fått nytt navn.
– Vi kaller det en dialog om arbeid og helse. Da snakker vi om hva medarbeideren trenger for å gjøre en god jobb og kunne stå i arbeid over tid.

Hun mener arbeidslivet må flytte oppmerksomheten fra reparasjon til forebygging.
– Vi må bygge og forebygge, ikke bare reparere når problemene allerede har oppstått.

Skeptisk til gradert sykmelding som hovedregel

Laila Aas, forbundsleder i Tannhelsesekretærenes Forbund i Parat, stilte spørsmål ved om arbeidslivet er godt nok rustet til regjeringens satsing på gradert sykmelding.
– Hvis gradert sykmelding skal være hovedregelen, må arbeidsgivere forstå hvilket ansvar som følger med. Det krever tettere oppfølging og aktiv tilrettelegging på arbeidsplassen, sa Aas.

Hun er også usikker på om leger kjenner arbeidshverdagen i ulike yrker godt nok til å kunne vurdere hvilke oppgaver den enkelte kan utføre.
– Hvem skal gjøre arbeidsoppgavene den delvis sykmeldte ikke kan utføre? Det er et spørsmål vi må ha svar på.

Aas stiller også spørsmål ved om Nav har kapasitet til å følge opp de nye kravene.
– Vi hører stadig om bemanningsutfordringer og økende saksbehandlingstid. Det gjør meg bekymret for hvordan dette skal fungere i praksis.

Håper på et mer inkluderende arbeidsliv

Da paneldeltakerne fikk spørsmålet om hva de håper har endret seg om fem år, var svarene samstemte.

De ønsker et arbeidsliv som tar hensyn til ulike livsfaser, der kvinnehelse er en naturlig del av arbeidsmiljøarbeidet, og hvor ledere har kompetanse til å tilrettelegge når behovene oppstår.

Målet er et arbeidsliv der fleksibilitet og tilrettelegging ses som en investering fremfor en kostnad, slik at flere kan stå lenger i jobb og bruke kompetansen sin gjennom hele yrkeslivet.