Norge trenger piloter mens studentene tar millionrisikoen

Konkursen i Pilot Flight Academy (PFA) på Torp satte pilotutdanningen i Norge under press. Rundt 160 studenter ble rammet, mange av dem med store lån og uten å ha fullført utdanningen.

Under Arendalsuka møttes representanter fra utdanningssektoren, Luftfartstilsynet, Norwegian og Pilotforbundet for å diskutere hvordan Norge skal utdanne pilotene landet trenger i årene fremover.

Et av de sentrale spørsmålene var hvem som egentlig skal ta den økonomiske risikoen.

– Det kan ikke være sånn at det er en 19–20-åring som skal bære den økonomiske risikoen, sa Vegard Nergaard, professor i luftfartsfag ved UiT Norges arktiske universitet.

Etterlyser en nasjonal retning

Nergaard mener Norge først må bestemme seg for hvordan pilotutdanning skal forstås.

På den ene siden kan det ses som en privat investering i en fremtidig karriere. På den andre siden er pilotene en del av en luftfart som er viktig for både transport, beredskap og kritisk infrastruktur.

Hvis samfunnet mener at pilotkompetanse er viktig, mener Nergaard det også må diskuteres hvor mye av ansvaret som kan legges på den enkelte studenten.

Han etterlyser en mer helhetlig og langsiktig tanke om norsk pilotutdanning.

I dag er systemet delt. UiT tilbyr offentlig finansiert pilotutdanning, mens en stor del av kapasiteten ellers ligger hos private flyskoler, der studentene selv må finansiere en kostbar utdanning.

Nergaard argumenterer ikke nødvendigvis for at alle piloter skal utdannes av staten. Han mener det fortsatt kan være behov for både offentlige og private tilbud, men at dagens fordeling av risiko er problematisk.

PFA-konkursen ble et varsko

Bakgrunnen for debatten var konkursen i Pilot Flight Academy.

Skolen hadde studenter som hadde investert store summer i utdanningen da driften opphørte. Konkursen har samtidig reist spørsmål om hvordan økonomien ved private pilotskoler følges opp, og om dagens system beskytter studentene godt nok dersom en skole får alvorlige økonomiske problemer.

Debatten viste også hvordan ansvaret er fordelt mellom flere offentlige organer.

Luftfartsdirektør Lars Kobberstad forklarte at Luftfartstilsynets ansvar først og fremst handler om den operative og flysikkerhetsmessige delen av utdanningen og at det faglige innholdet oppfyller kravene.

Skolenes økonomiske bærekraft ligger ikke på samme måte under Luftfartstilsynets kontroll.

Dermed kan en flyskole oppfylle de luftfartsfaglige kravene samtidig som det oppstår økonomiske problemer andre deler av tilsynssystemet skal fange opp.

Privatskole forsvarer modellen

Martin Floor, administrerende direktør i OSM Aviation Academy, er enig i at pilotutdanning innebærer en betydelig investering for studentene.

– Det er en kostbar utdannelse, sa Floor.

Han mener likevel private skoler fortsatt har en viktig rolle i norsk pilotutdanning.

Ifølge Floor handler mye om å redusere risikoen allerede før studenten begynner. Skolene må være nøye med hvem som tas opp, slik at studentene som starter har gode forutsetninger for å fullføre utdanningen og komme seg videre ut i jobb.

Han peker også på behovet for økonomiske ordninger som gjør at studentenes betaling i størst mulig grad følger utdanningen de faktisk har fått levert.

Samtidig forsvarte Floor i hovedsak dagens finansieringsmodell, der studenter kan få finansiering til privat pilotutdanning.

For ham er løsningen derfor ikke nødvendigvis å avvikle den private modellen, men å gjøre den tryggere.

Norwegian vil ha norskutdannede piloter

Behovet for norsk pilotutdanning ble også understreket av Fredrik Lindell Garnæs, Deputy Chief Pilot i Norwegian.

Flyselskapet rekrutterer piloter både fra Norge og utlandet, men Garnæs trakk frem kvaliteten på dem som er utdannet her hjemme.

– Vi ser at piloter som er trent i Norge holder høyt nivå, sa han.

Han mener det er viktig at Norge også i fremtiden har kapasitet til å utdanne piloter.

For Norwegian er utfordringen ikke bare å skaffe nok søkere. Selskapet er også opptatt av kvaliteten på pilotene som kommer inn og av at utdanningene forbereder dem på kravene de møter i flyselskapene.

Det gjør spørsmålet om pilotutdanning større enn bare hvem som skal betale for studiet. Det handler også om hvordan Norge sikrer tilgang på riktig kompetanse i årene som kommer.

Vil ha bedre seleksjon

Også opptakskravene til pilotutdanning ble diskutert.

Flere av deltakerne pekte på at det er problematisk dersom unge kan investere svært store beløp i en utdanning uten at det på forhånd er godt nok vurdert om de har forutsetningene som kreves for å lykkes i yrket.

Bedre seleksjon kan derfor bli en del av løsningen.

Samtidig understreket Nergaard at opptaksprøver alene ikke løser det grunnleggende problemet. Utdanningen og oppfølgingen underveis er minst like viktig.

Spørsmålet etter PFA-konkursen er derfor ikke bare hvordan Norge skal hindre en ny konkurs.

Det er også hvilken pilotutdanning Norge ønsker å ha.

For mens flyselskapene fortsatt trenger piloter og luftfarten er en viktig del av norsk infrastruktur, står unge mennesker overfor et utdanningsvalg der den personlige økonomiske risikoen kan være svært stor.

Nergaards budskap er at staten ikke kan overlate hele det spørsmålet til markedet og den enkelte 19-åring.