Lover å samarbeide om politiplan

Skal vi tro statssekretær i Justisdepartementet, Kristine Joy Kallset (Ap), på det hun sier, går politiet lysere tider i møte. Uten å spesifisere noe konkret beløp eller tidsramme, var Ap-politikeren klar på dette: Tiden er kommet for å satse mer, ikke minst på et Oslo-politi som allerede har strukket seg lenger enn langt for å utføre nasjonale oppgaver. Det skjedde under en debatt – med overskriften: Forsvar, politi og sivilt beredskap – ruster vi oss for feil krig? – i regi av Parat.

Brageløfte fra Høyre

Statssekretæren nikket også samtykkende, da stortingsrepresentant og forsvarspolitiker Mahmoud Fahraman fra Høyre kom med et brageløfte: Han lovet å legge partipolitiske skillelinjer til side når den bebudete langtidsplanen for politiet en gang kommer til Stortinget. Sett i lys av den brede enigheten om langtidsplanen for Forsvaret, som samtlige partier på Stortinget allerede har sluttet seg til, var det et løfte resten av panelet lot til å ha tro på.

Det aller meste kom til å dreie seg om politi da ordstyrer Arve Sigmundstad stilte debattdeltakerne det lett provoserende spørsmålet: Sett i lys av det mangfold av trusler Norge nå opplever, fra cyberangrep og organisert kriminalitet til krigen i Ukraina og en stadig mer pågående nabo i øst som utfordrer samfunnet motstandskraft: Hittil har svaret i Norge vært en historisk satsing på forsvaret. Men er det der vi skal legge trøkket nå? Sagt på en annen måte: Ruster vi oss for feil krig?

Nødvendig å avskrekke Russland

Blant debattantene var det tilnærmet rørende enighet om at de mangfoldige milliardene som nå brukes på våre væpnede styrker, er på sin plass. Og panelets PR-mann, Gjermund Eide, med bakgrunn som militærpolitisk rådgiver, svarte tilnærmet slik på ordstyrerens spørsmål

– Opprustingen av Forsvaret er absolutt nødvendig for å unngå at vi havner i samme situasjon som Ukraina. Det handler om å avskrekke et Russland som er gått fra å være samarbeidspartner til å bli en krigersk nabo på to ti-år.

Fare for lavintensiv krig

Den erfarne forsvars-rådgiveren regner selv sannsynligheten for at Norge skal bli utsatt for en såkalt høyintensiv konflikt, altså krig, som lav. Derimot er sannsynligheten for det han karakteriserte som en lavintensiv konflikt, mot sivile mål som vannforsyning, veier og energiforsyning, høy. Derfor er det nødvendig å styrke både politi og sivil beredskap tilnærmet like mye som vi nå ruster opp Forsvaret.

– Forsvaret kan ikke fungere i en krig, hvis ikke det får den støtten det trenger fra sivilsamfunnet, understreket Eide.

Politimester blåser i fløyta

Dette var et synspunkt ingen i panelet sa seg direkte uenige i. Samtidig så politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese, seg nødt til å blåse i fløyta: Utviklingen går den gale veien. Oppdraget til hovedstadens politikorps er blitt endret, som følge av en situasjon med økende internasjonal usikker. Oslo-politiet pålegges stadig flere sikkerhetsoppgaver på nasjonens vegne, uten at det merkes på budsjettene. Det må bruke store ressurser, selv på å etterforske det som kan fortone seg som «uskyldig» hærverk på en trafo-stasjon for å sjekke ut at det ikke handler om mer systematisk sabotasje mot sivil infrastruktur. Dette er politiet hverken utrustet til eller dimensjonert for.

Tillit er avgjørende

Det går på tilliten til politiet løs, når ordensmakten i økende grad ikke greier å rydde opp i hverdagskriminalitet, fange innbruddstyver og sørge for at folk føler seg trygge. For ikke å nevne bekjempelse av organisert kriminelle, som i økende grad ser på rike Norge som en honningkrukke. Og nettopp tillit til politiet er avgjørende for at folk flest også stoler på våre myndigheter – og godtar de råd og påbud vi kan bli pålagt i en krisesituasjon. Slik det skjedde under korona.

Utviklingen bekymrer politimesteren sterkt. Og hun har fått signaler om ikke å snakke for høyt om disse problemene, begrunnet med at bekymringen kan smitte over på befolkningen. Men når politiet ikke greier å levere det de skal til byens befolkning, må vi si det som det er, sa hun. Og understreket at det å ruste opp totalforsvaret har en pris. Derfor må våre politiske myndigheter gjøre store omprioriteringer.

Lover økt satsing på politiet

Statssekretær Kallset uttrykte forståelse for den situasjonen politiet nettopp i hovedstaden er havnet i. Og selv om hun følte behov for å påpeke at det skjer mye på den sivile siden, landet rundt, for å ruste opp og trimme vårt totalforsvar, kunne hun love politimesteren økt satsing på politiet framover.

En treffende ærlig beskrivelse av forholdene i Oslo, var tilbakemeldingen til politimesteren fra Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederforbund. Han understreket at det kreves omprioriteringer ikke bare i Oslo, men utover hele landet.

Vil ha mer momentum

Samtidig ga Ravlo regjeringen honnør for at noe faktisk er i ferd med å skje. Den har blant annet trukket fram energiforsyning, transport og annen sivil infrastruktur som områder det må satses på å beskytte

– I tillegg til digitalisering av politiet. Men det trengs mer momentum for å få opp fremdriften på en rekke felt. Det vil gå vinter og vår før den bebudete langtidsplanen for politiet kan settes i verk. Samtidig står vi i en veldig alvorlig situasjon. Det haster, vi kan vente til planen er klar – kanskje om fem år, påpekte Ravlo.

Einar Kolo Kaldhoel, leder av Parat politiet, understreket også behovet for å kunne avskrekke kriminelle nettverk og vise hvilke konsekvenser kriminell aktivitet kan få. Digitaliseringen er avgjørende viktig for å kunne effektivisere dette arbeidet.

Samtidig er det behov for friske midler, ikke minst for å stoppe en utvikling der politikamre landet rund allerede har måttet begynne å kutte i stillinger på budsjettene for 2027.