Mer penger til folk, øving og drift i Forsvaret

Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet med 6,5 milliarder kroner som en del av oppfølgingen av langtidsplanen.

Forsvarets driftsramme skal økes med rundt 2,8 milliarder kroner. Pris- og lønnskompensasjon kommer i tillegg.

– Vi bygger opp bedre beredskap med ammunisjon, utstyr og nye våpen, vi styrker Forsvaret med flere vernepliktige og ansatte, investerer i bygg og infrastruktur rundt om i landet, og øker produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Flere folk inn i Forsvaret

Regjeringen legger opp til at Forsvaret kan øke bemanningen med rundt 750 fast ansatte i løpet av 2027.

I tillegg skal det bli rom for 900 flere reservister og 450 flere vernepliktige.

De økte driftsmidlene skal blant annet brukes til trening og øvelser, bedre beredskap og overgangen fra gammelt til nytt materiell.

Parat forsvar har før budsjettframleggelsen vært opptatt av at investeringene i nytt materiell må følges opp med penger til menneskene som skal bruke det.

– Det er ikke nok å kjøpe nytt materiell. Vi må også sette av nok penger til at personellet kan lære å bruke det og øve sammen, slik at vi faktisk får mer forsvarsevne ut av investeringene, sier leder i Parat forsvar Eivind Olsen.

Utstyret må også holdes i gang

Parat forsvar har også pekt på behovet for vedlikehold, reservedeler og forsyninger.

Nytt materiell styrker ikke nødvendigvis den operative evnen dersom Forsvaret samtidig mangler personell eller deler til å holde utstyret i drift.

– Nytt utstyr må også kunne holdes i drift. Da trenger vi både nok personell, reservedeler på lager og gode avtaler med leverandører. Det må øves på i fredstid hvis det skal fungere i krise og krig, sier Olsen.

Regjeringen foreslår samtidig å øke Forsvarsmateriells kapasitet til å gjennomføre investeringer og inngå rammeavtaler for varer og tjenester med 255 millioner kroner.

Nær åtte milliarder til kvarter, lager og verksteder

Regjeringen foreslår å bruke rundt 7,8 milliarder kroner på eiendom, bygg og anlegg i 2027. Det er rundt 1,6 milliarder mer enn året før.

Pengene skal blant annet gå til kvarter, lagerbygg, øvingsfelt og vedlikeholdsfasiliteter.

I tillegg foreslår regjeringen rundt 500 millioner kroner mer til kritisk infrastruktur, blant annet for å kunne ta imot allierte styrker.

Blant de største byggeprosjektene som allerede er i gang er vedlikeholdsfasiliteter for de nye ubåtene på Haakonsvern, flytting av Luftforsvarets skolesenter til Værnes og fasiliteter for maritime patruljefly på Evenes.

På Ørland bygges det blant annet nye befalskvarter.

Sivile skal også være klare

Forsvaret består ikke bare av militært personell. Parat forsvar har også løftet fram de sivilt ansatte og støttefunksjonene som gjør det mulig for de militære å løse oppdragene sine.

– Sivilt ansatte er viktige for at militært personell skal kunne konsentrere seg om oppdragene sine. De sivile må kunne ivareta egen sikkerhet og fortsette å løse oppgavene sine også i krise og krig, sier Olsen.

Parat forsvar har blant annet trukket fram Forsvarets egne kjøkken som en del av beredskapen.

– Mat er også en del av den operative evnen. Forsvarets kjøkkenpersonell må få øve på å lage mat ute i felt og under andre forhold enn i fredstid, sier Olsen.

34 milliarder til materiell

Regjeringen foreslår rundt 34 milliarder kroner til materiellinvesteringer i 2027. Det er en styrking på rundt 100 millioner kroner.

De største utbetalingene går til prosjekter som allerede er i gang.

7,7 milliarder kroner skal gå til nye ubåter, 4,6 milliarder til nye stridsvogner, 3,3 milliarder til kampflyprogrammet og 2,3 milliarder til å forlenge levetiden på dagens fregatter.

I tillegg settes 1,9 milliarder kroner av til sensorer for overvåking av luftrommet.

Regjeringen foreslår også 100 millioner kroner til et nasjonalt droneprogram og rundt 400 millioner kroner mer til Etterretningstjenesten.

Det foreslås i tillegg 516 millioner kroner til en satsing som skal øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri.

70 milliarder til militær støtte til Ukraina

Den samlede norske støtten til Ukraina foreslås videreført på 85 milliarder kroner i 2027.

Av dette skal 70 milliarder gå til militær støtte. Regjeringen opplyser at 50 milliarder av disse skal gå til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.

Ukraina-støtten utgjør dermed en stor del av den samlede forsvarsrammen på 191,7 milliarder kroner.

Regjeringen oppgir at forsvarsbudsjettet uten den militære støtten til Ukraina øker fra rundt 112 milliarder kroner i 2026 til rundt 123 milliarder kroner neste år.

Parat har tidligere bedt om at oppbyggingen av Forsvaret går raskere, og at satsingen ikke bare handler om nytt materiell. Personell, kompetanse, øving og sivile støttefunksjoner har stått sentralt i innspillene fra Parat forsvar.