Arbeidstøy
Nå blir det tydeligere hva som regnes som arbeidstøy
Partene i KS-området er enige om en ny avtale om arbeidstøy. Avtalen slår blant annet fast at også yttertøy og fottøy kan regnes som arbeidstøy, og at klesgodtgjørelse ikke er i tråd med avtalen.
KS og arbeidstakerorganisasjonene YS, LO, UNIO og Akademikerne er blitt enige om å videreføre den sentrale avtalen om arbeidstøy og musikkinstrumenter.
Avtalen gjelder fra 1. mai 2026 til 31. desember 2027. Det betyr også at spørsmålet om arbeidstøy ikke blir en del av hovedoppgjøret i KS, som starter fredag 10. april.
En kartlegging fra Fafo viser at det er store forskjeller i hvordan arbeidstøy blir praktisert i kommuner og fylkeskommuner. Forskjellene går både mellom kommuner og mellom ulike yrkesgrupper. Mange ansatte svarer også at de ikke får arbeidstøy i tråd med det de faktisk trenger i jobben.
I den nye avtalen blir det gjort tydeligere hva som kan regnes som arbeidstøy. Det gjelder blant annet uniformer, arbeidsklær og verneklær, og begrepet er ikke så snevert at det utelukker for eksempel yttertøy eller fottøy.
Det blir også understreket at arbeidsgiver har ansvar for at ansatte får det arbeidstøyet de trenger når jobben krever det. Samtidig skal hensynet til likestilling og likebehandling tas med i vurderingen.
Når behovet for arbeidstøy skal avklares lokalt, må det også konkretiseres hva slags tøy ulike grupper ansatte faktisk trenger.
Partene slår samtidig fast at lokale ordninger med klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med ordninger for arbeidstøy.
