Nye oppgaver for apotekene: Avlyser profesjonskamp

Hvilke nye tjenester skal landets vel 1000 apotek og deres 8000 medarbeidere ta seg av for å komme ut av en situasjon der hvert tredje utsalg går med underskudd? Og hvilke utfordringer byr det på – ikke minst for ansatte som skal overta flere helsefaglige oppgaver, slik som for eksempel vaksinering og sårstell?

Dystert økonomisk bakteppe

Dette var sentrale temaer, da Apotekforeningen satte den kinkige økonomiske situasjon på dagsorden i Arendal. Og ordstyrer Thor-Arne Englund, foreningens næringspolitiske redaktør, trakk opp et dystert bakteppe:

*Siden 2018 har apotekenes driftskostnader, husleie medregnet, steget med 40 prosent. I samme periode har en viktig inntektskilde: den statlig fastsatte godtgjørelsen for å skrive ut reseptbelagte medisiner, stått på stedet hvil: 29 kroner per utlevering.

*Samtidig øker konkurransen fra lavpriskjeder og dagligvarebransje på apotekenes andre hovedinntektskilde; såkalte handelsvarer. Det omfatter alt fra plaster og kosttilskudd til tannpasta og talkum.

Somler med stortingsmelding

En stortingsmelding som skal lage vei i farmasi-vellinga har lenge vært bebudet fra den sittende regjering. Men den lar vente på seg og ble skarpt etterlyst av debattdeltaker og FrP-politiker Bård Hoksrud.

Ellers var både Hoksrud og kollega Truls Vasvik, næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, rørende enige om virkelighetsbeskrivelsen; at noe må skje med apotekenes inntektsgrunnlag. De var også rimelig samstemte i at utvidelsen av helsetjenester i apotek må innføres varsomt. De folkevalgte har blant annet vært i England for å lære hvordan liberaliseringen i å utlevere antibiotika har fungert, noe AP-representanten benyttet som et eksempel på hvor langt man ikke bør gå her til lands.

– Noen blir sikkert sure

– Det er fornuftig å fase inn flere helserelaterte oppgaver til apotekene. Noen kommer sikkert til å bli sure når det skjer, men det må vi tørre å stå i, sier Vasvik.

Han understreket at det bør være mulig å unngå de store konfliktene.

– Det forutsetter at alle involverte setter seg ned rundt samme bord og snakker sammen før endringer skjer.

Hoksrud fulgte opp med å understreke at noe må skje.

– Vi er avhengige av et godt apotektilbud over hele landet, ikke minst av beredskapsmessige årsaker.

I likhet med Daniel Masvik, politisk rådgiver i Astma- og allergiforbundet, pekte FrP-politikeren på ett naturlig satsingsområde som også kan gi penger i slunkne apotek-kasser.

– I tillegg til inntekter kan økt veiledning i bruk av medisiner også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Penger å tjene – penger å spare

– Det er penger å spare på å få pasienter til å bruke medisiner riktig. Dette handler ikke minst om bedre bruk av helsevesenets ressurser, understreket Hoksrud.

Som den drevne politiker han er, turte ikke stortingsrepresentanten å love apotekene kompensasjon for hele det inntektsetterslepet bransjen er blitt påført siden 2018. Men noe skal det bli på statsbudsjettet, forkynte han – og tok selvfølgelig for gitt at hans parti stikker av med seieren ved stortingsvalget.

For Bodil Røkke, leder av Farmasiforbundet i Parat, kom ikke beskrivelsen av apotekenes vanskelige økonomi, og den samstemte oppfatningen om hvilke utfordringer det representerer, som noen overraskelse.

Vanskeligere å holde på folk

– Vi har lenge vært klar over situasjonen, og at noe må gjøres. Vi innser samtidig at hvis økonomien blir enda vanskelige enn i dag, så må noe av dette tas inn ved økt salg av handelsvarer, sier hun

Røkke sier at oppgaven som helsefagarbeidere, primært er å drive veiledning i legemiddelbruk.

– Vi frykter det blir vanskeligere å balansere faget dersom vår oppgave i økende grad blir å selge plaster og andre handelsvarer. Det vil også føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere apotekansatte, sier hun.

Ansattes kompetanse er avgjørende

– Utvidelsen i form av nye, helserelaterte oppgaver som «alle» apotekene satser på krever vel også at de apotekansatte får utvidet sin kompetanse?

– Dette er en form for omstilling som alle bransjer opplever. Tilliten og mye av verdien til apotekene ligger i de ansattes kompetanse. Den må utvikles kontinuerlig. Men med en slik utvidelse av arbeidsoppgaver som det her er snakk om, må det et ekstra utdanningsløft til. Da må også apotekene ha den økonomiske bærekraften som trengs, sier Røkke.

– Tror du det vil gå knirkefritt for seg når oppgaver skal flyttes fra en del av helsesektoren og over til dere i apotekene?

– Jeg frykter ikke for noen profesjonskamp. Det må vi legge fra oss. Det er nok av oppgaver til alle i helsesektoren. Ingen kommer til å miste jobben på grunn av dette, sier Bodil Røkke.