Overgangsalderen: Den usynlige fasen som treffer hardt

Hvorfor kommer overgangsalderen?

Overgangsalderen oppstår når eggstokkene, som har bidratt til eggløsninger og menstruasjoner gjennom livet, reduserer aktiviteten fordi de går tomme for egg. Eggløsningene blir sjeldnere, noe som fører til uregelmessige menstruasjoner. Hormonnivåene svinger mer enn tidligere i livet i denne perioden. Etter siste menstruasjon legger hormonene seg på et lavt nivå. Det kan få deg til å føle at du er syk, og at du ikke fungerer slik du pleier.

Symptomene kan komme gradvis, og det kan være utfordrende å forstå at det er overgangsalderen som er i gang. Symptomene kan også være tydelige, som hetetokter, nattesvette og blødningsforstyrrelser.

Overgangsalderen er ferdig når det meste av symptomene forsvinner. For noen kan symptomene vedvare og gi en opplevelse av at perioden ikke går over.

Spør morra di

Overgangsalderen oppleves ulikt fra kvinne til kvinne. Hvem som får mest plager, er vanskelig å forutsi.

Marianne Natvik er lege, spesialist i allmennmedisin, har jobbet ved kvinneklinikk på sykehus og tar nå en ph.d.-grad med overgangsalderen som tema. Hun sier at mange kvinner opplever at de vet lite om overgangsalderen.
– Forskningen gir oss stadig ny kunnskap, men det er fortsatt mye vi ikke har svar på enda. Ingen kan si hvordan overgangsalderen vil bli i din kropp. Men noe kan vi forholde oss til. Kunnskap om overgangsalderen kan gjøre at vi håndterer den bedre. Det gjør det enklere å kjenne den igjen og søke hjelp om symptomene preger oss. Noen kvinner opplever overgangsalderen likt som sin mor, så det kan være litt forberedelse å snakke med henne, sier Natvik.

Også livsstil og helse kan spille inn.
– Symptomene kan øke av stress, og det kan bli en vond sirkel. Annen sykdom kan forsterkes og kan også påvirke hvordan vi håndterer eventuelle symptomer. Røykere og overvektige kvinne kan oppleve flere symptomer, sier Natvik.

Behandling må tilpasses hver enkelt kvinne

Hvis livskvaliteten forringes, finnes det behandling med og uten hormoner mot plagene i overgangsalderen. Hormonbehandling kan gis som tabletter, eller gjennom huden som plaster, spray eller gel. Men dette kan ikke brukes ukritisk.
– Vi gir ikke hormonbehandling til alle, fordi det er noe risiko knyttet til denne behandlingen. For hver kvinne veier vi nytte mot risiko. Har hun mange plager knyttet til hormonendringer i overgangsalderen, kan hormonbehandling være til god hjelp. Selv om brystkreftrisikoen ved hormonbehandling er lav, er den til stede. Derfor mener vi at kvinner uten symptomer ikke skal ta hormonbehandling. En annen uheldig hendelse knyttet til hormonbehandling er blodpropp og hjerneslag. Denne risikoen er heller ikke veldig stor, og den kan unngås ved å gi behandlingen via huden, sier Natvik.

De fleste medisiner har bivirkninger. Sånn er det også for hormonpreparater.
– Bivirkningene avhenger av hvilke hormoner som tas, og om de tas via huden eller i tablettform. Det er individuelle forskjeller, og ofte er det litt prøving og feiling før kvinnene finner hormonbehandlingen som passer akkurat dem. Bivirkningene kan blant annet være blødningsforstyrrelser, kvalme, hodepine, oppblåst og ømme bryst. Mange av bivirkningene gir seg etter noen uker, sier Natvik.

Holdningsendring på gang

Historisk sett har overgangsalderen og hormonbehandling fått varierende oppmerksomhet og ulik tilnærming. I perioder har overgangsalderen vært noe kvinner bare har måttet komme seg gjennom – med eller uten plager. Nå er ting i ferd med å endre seg, mener Natvik.
– Oppmerksomhet om overgangsalderen har hatt opp- og nedturer siste 80 årene. I flere generasjoner har det vært opprør mot for lite informasjon og mangel på hjelp. Vi vet mye, men det er en utfordring at kvinner og helsepersonell ikke har lært nok om denne tiden. Nå er dette er i endring. Det skjer noe i samfunnet i dag, og åpenheten og kunnskapsformidlingen blomstrer. Vi hjelper hverandre og normaliserer det som skjer i denne overgangsalderen. Da blir det lettere å snakke sammen, kjenne igjen hva som skjer i kroppen og be om hjelp når det trengs, sier hun.

Rundt år 2000 kom det noen studier som tydet på tydelig økt risiko for blodpropp og kreft ved hormonbehandling, og hormonbruken dalte markant.
– Disse studiene skremte mer enn det var grunnlag for når vi i ettertid har sett på helheten i funnene. Nyere studier støtter at kvinner med symptomer kan ta hormonbehandling, så lenge de ikke har andre sykdommer som gjør at de ikke kan ta hormoner. Det forskes mye på hormoner og overgangsalder, og fremtiden vil vise oss om hormonbehandling kan ha en større forebyggende rolle enn det vi har grunnlag for å si i dag, sier Natvik.

Blant sykdommene som gjør at kvinner ikke kan ta hormonbehandling, er brystkreft, alvorlig hjertesykdom, nylig blodpropp, hormonfølsom kreft og leversykdom. Legen gjør alltid en helhetlig vurdering av hver enkelt kvinne.

Ta deg selv på alvor

Natvik sier at det finnes grep, både mentale og fysiske, som kvinner selv kan ta for å være bedre forberedt i møte med overgangsalderen.
– Ta deg selv på alvor. Følg med på endringer, og ta en prat med fastlegen din. Det er lurt å sortere hva som er hva. Er det du opplever knyttet til overgangsalder, livsstil eller kanskje annen sykdom? Vi vet at et travelt liv kan gi liknende symptomer som overgangsalderen og kan øke intensiteten på symptomene. Derfor er det lurt å møte denne tiden med en god dose egenomsorg. Hvordan bruker du tiden din? Prioriter søvn, sunt kosthold, trening og pleie av gode relasjoner, råder Natvik.

Apotekene merker behovet

Anita Sveum Nilsen er Parat-hovedtillitsvalgt ved Vitusapotek Sandvika. Hun sier at hun merker økt etterspørsel etter hormonpreparater.
– Mitt inntrykk er at vi selger mer hormonpreparater nå enn tidligere – både hormonplaster og tabletter. Vi har lenge stått i en vanskelig leveringssituasjon preget av mangel og uforutsigbarhet, og mange av kundene våre er dypt fortvilet, sier apotektekniker Sveum Nilsen.

Hun sier situasjonen har blitt noe bedre, men det er fortsatt ujevn levering av visse preparater. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) bekrefter Sveum Nilsens oppfattelse. Hormonterapi i form av plaster som doserer hormonene gjennom huden, er blitt mer og mer brukt de siste årene. I 2022 var det ifølge DMP cirka 33 500 kvinner som fikk utlevert østrogenplasteret Estalis eller Estradot, og bruken er økende.

Samtidig er det pågående mangel på hormonpreparatet Estalis, og mangelen på Estradot er nylig registrert avsluttet.

Ønsker seg mer kunnskap om overgangsalder

Sveum Nilsen sier at hun og hennes kollegaer alltid oppfordrer kunder med medisinske spørsmål til å oppsøke lege for å få kvalifiserte veiledning. Men hun er tydelig på at hennes yrkesgruppe ønsker mer kunnskap om overgangsalder og medikamentbruk.
– Overgangsalder og kvinnehelse er veldig i tiden. Kvinnehelse er et stort område som fortjener mer oppmerksomhet. Nå er det heldigvis i ferd med å endre seg noe, og blant annet overgangsplager kommer mer frem i lyset. Vi er autorisert helsepersonell som skal gi kundene god veiledning. Overgangsalder er et medisinsk komplekst tema, som vi ikke har nok kunnskap om. Selv om vi oppfordrer alle med slike plager til å oppsøke lege og unngå egenmedisinering, er det viktig for oss å ha god kunnskap på området, sier Sveum Nilsen.

Hun sier mange av apotekets kunder er sterkt plaget av overgangsalder.
– De har allerede vært hos lege og fått resept på hormonpreparater. Hvis vi får kunder med mindre plager som lurer på hva de bør gjøre, henviser vi alltid til lege. Har du hetetokter, hjertebank og søvnproblem – gå til fastlegen, oppfordrer Sveum Nilsen.