Parat krever 500 millioner til justissektoren

Parat organiserer 1.500 medlemmer innenfor hele straffesakskjeden, fra justisdepartementet, via Sysselmannen, politiet, påtalemyndigheten, domstolene til arrestforvarerne.

– Tilbakemeldingene vi får fra medlemmer og tillitsvalgte i sektoren, gjør at vi nå så tydelig roper er tydelig varsku om situasjonen i justissektoren, sier Skjæggerud til Parat24.

Ber om helhetlig gjennomgang av justissektoren

Han sier forslaget til statsbudsjett innebærer en klar underfinansiering av justissektoren, og at dette setter rettssikkerheten i fare. På bakgrunn av dette, anmodet han også justiskomiteen om en helhetlig gjennomgang av justissektoren.

– Vi vil også be komiteen anmode statsråden om en helhetlig vurdering av justissektoren, gjerne en NOU, som ser straffesakskjeden i sammenheng og med mål om en enda bedre sektor, mer effektiv bruk av ressurser og verdens beste rettssikkerhet, sa Skjæggerud da han møtte justiskomiteen.

Situasjonen i politiet

Han sier at politiet er underfinansiert med om lag 300 millioner i 2019, samtidig som restansene i politiet allerede er i vekst.

– Parat mener politireformen et skritt i riktig retning, men at det ikke er avsatt tilstrekkelige ressurser til gjennomføringen av reformen, sier Skjæggerud.

Les også: – Alvorlig kriminalitet nedprioriteres

Situasjonen i domstolene

Han sier det er urovekkende at det i domstolene nå arbeides med en plan for styrt nedbemanning, hvor direktøren for Domstoladministrasjonen til styremøtet i november vil legge frem en plan for oppsigelser, sluttpakker og naturlig avgang.

– Vi har dermed en situasjon hvor Norge kritiserer andre land for å svekke rettssikkerheten, samtidig som vi selv systematisk bygger ned våre egne domstoler gjennom å strupe ressurstilgangen. Blir dette budsjettforslaget stående, mener vi at både rettsikkerheten og domstolenes uavhengighet er under press, sier Skjæggerud.

Les også: – Krisen i domstolene – nå må Stortinget ta ansvar

Han sier at tilbakemeldingene tyder på at det er de voksende restansene i politiet som redder saksbehandlingen i domstolene.

– Skulle politiet og påtalemyndighetene sende flere saker til behandling i domstolene, vil domstolene fremstå som en flaskehals. Det er behov for en økning av budsjettrammene for domstolene med omlag 75 millioner kroner, dette for å ta unna etterslepet som har bygd seg opp innværende år, samt sikre forsvarlig bemanning og drift for 2019, sier Skjæggerud.

Situasjonen i kriminalomsorgen

Skjæggerud sier Parat er bekymret for situasjonen i kriminalomsorgen.

– De ansatte sier at innsparingene går utover det faglige tilbudet i kriminalomsorgen. Vi er også kritisk til den foreslåtte nedleggelsen av soningsplasser, og at planlagte prosjekter for etablering av nye plasser settes på vent, sier han.

Han sier kapasiteten i kriminalomsorgen vil kunne bli en alvorlig flaskehals i straffesakskjeden dersom politiet får redusert sine restanser og domstolene klarer å ta unna sakene.

– Med andre ord, blir de kriminelle oppdaget og dømt, er det ikke sikkert de må ta konsekvensen av det i form av soning, sier Skjæggerud.

Han sier at den siste fireårsperioden er budsjettene for kriminalomsorgen redusert med nærmere 300 millioner.

– Arbeidet med å rette opp dette må starte allerede i budsjettet for 2019, sier Skjæggerud.

På bakgrunn av dette ber Parat om et løft for justissektoren, og mener budsjettet for politi, påtalemyndighet, domstolene, kriminalomsorgen må styrkes med 500 millioner i 2019 budsjettet.