Parat krever økt kjøpekraft
Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, sier hovedkravet før årets lønnsforhandlinger er lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft, og sikre dem en rettmessige andel av verdiskapningen i virksomhetene. Mandag vedtar Parats hovedstyre sitt inntektspolitiske dokument før lønnsoppgjøret i 2023.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forrige uke kom Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) med sin foreløpige rapport. Her la de blant annet til grunn en prisvekst på 4,8 prosent i 2023.
Må ha mer enn 4,8 prosent
I utgangspunktet betyr det at oppgjøre må ende over 4,8 prosent, som er prisveksten antatt av TBU i deres foreløpige rapport for lønnsoppgjøret i 2023.
– Skal medlemmene få sin andel av verdiskapningen i virksomhetene, så vil det for privat sektor si at det må føres reelle, lokale forhandlinger basert på bedriftens økonomiske situasjon. Da kan ikke den enkelte arbeidsgiver bruke frontfagsrammen som en fasit.
En kombinasjon av sentral og lokal lønnsdannelse forutsetter at de ansatte kan få ut mer i gode tider, mens de kanskje må ta til takke med mindre i dårlige tider, sier Svendsen.
Vil gi lavtlønnede et løft
Svendsen sier det må legges inn en ekstra innsats for å gi de lavest lønte et løft i 2023-oppgjøret.
– Det er viktig for Parat at vi gjennom oppgjøret får til et ekstra løft for de lavest lønte. Vi har ennå ikke oversikt over gjennomsnittslønnen for de ulike avtaleområdene, men tradisjonelt har det vært gitt ekstra tillegg til områder med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, sier Svendsen.
Parat vedtar sitt inntektspolitiske dokument for 2023 dagen før hovedsammenslutningen YS. Dokumentet er førende for hvordan Parat vil forholde seg i årets lønnsoppgjør, og vil legge grunnlaget for kravene som fremmes i forhandlingene til våren.
