Parat og YS krever reallønnsvekst
Hovedstyret i YS har tirsdag vedtatt kravene i årets samordnede oppgjør. Hovedkravene er økt kjøpekraft, bedring av avtalefestet pensjon (AFP) og arbeidsgivere må dekke merutgifter til reise, kost og losji for ansatte som sendes på oppdrag.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
YS-leder, Jorunn Berland, sier moderate krav i lønnsoppgjørene de siste årene har vært et viktig bidrag for å snu utviklingen i norsk økonomi.
–Bunnen er passert, ledigheten er lavere og veksten øker. Nå er det rom for å øke kjøpekraften for arbeidstakerne, sier Berland.
Samordnet oppgjør
I år blir det ikke den vanlige formen for oppgjør der Parat, i tillegg til Fellesforbundet som den største aktøren, forhandler med Norsk Industri (det er disse tre partene som representerer frontfaget). De andre oppgjørene må deretter forholde seg til rammene disse tre kommer fram til av hensyn til konkurranseutsatt industri.
I år blir det derimot et samordnet oppgjør for private virksomheter. Det betyr at YS sentralt vil forhandle med NHO sentralt og resultatet blir bindende for alle forbund tilknyttet YS. Det samme vedtaket er gjort i LO som dermed binder opp alle sine tilknyttede forbund.
Pensjonskrav
YS krever forbedringer både i AFP-ordningen og dagens tjenestepensjon. I tillegg forhandles det om ny offentlig tjenestepensjon for stats- og kommuneansatte.
AFP må videreføres som avtalefestet ordning. I tillegg må hullene i Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor tettes slik at arbeidstakere ikke faller ut av ordningen på grunn av for eksempel jobbytte, nedbemanning og omorganisering.
Tjenestepensjonen må endres slik at det blir pensjonsopptjening fra første krone, for alle stillingsandeler, også for de helt unge. YS legger videre til grunn at nivåene i dagens offentlige tjenestepensjon må videreføres i ny modell.
Merutgifter for ansatte på oppdrag
I likhet med Fellesforbundet er Parat opptatt av at industrioverenskomsten blir endret slik at arbeidsgivere må dekke merutgifter til reise, kost og losji også for ansatte som sendes på oppdrag.
– Vi ser at enkelte arbeidsgivere konstruerer enkle løsninger for å slippe å dekke reise, kost og losji, i tillegg til borteboertillegg. Dette rammer ikke bare utenlandsk arbeidskraft, men også norske arbeidstakere, sier Turid Svendsen, som er forhandlingssjef i Parat.
Lønn
YS krever økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn, i tillegg til å sikre garantiordningene.
Det er så langt ingen av partene som har fremmet noe konkret lønnskrav, men ifølge Norges Bank sin forventingsundersøkelse er det ventet en gjennomsnittlig årslønnsvekst for inneværende år på 2,9 prosent. NHO har samtidig gått ut og sagt at årets lønnsoppgjør ikke bør overstige 2,7 prosent. Prisveksten i år anslås av Teknisk beregningsutvalg (TBU) til å bli omkring 2 prosent.
Se vedlagte:
YS-Inntektspolitiske dokument 2018 – 2020.
