Statsbudsjettet 2027
Politiet får mer – og må spare
Regjeringen setter av 500 millioner kroner til å modernisere politiet neste år. Norges Politilederlag og Parat politiet er positive, men mener budsjettet gjør for lite for bemanning og polititjenesten ute i distriktene.
Digitalisering er en av de største satsingene på politiet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
De 500 millionene skal brukes til å starte en større modernisering av politiets digitale systemer.
Regjeringen ber samtidig Stortinget om å åpne for investeringer på opptil 5,7 milliarder kroner i første del av satsingen. Det betyr ikke at hele beløpet skal brukes neste år. Første del er planlagt over fem år.
Hele digitaliseringsløftet er anslått å koste mellom 12 og 13 milliarder kroner og skal etter planen gjennomføres i tre trinn over elleve år.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen mener gamle IT-systemer tar tid bort fra politiarbeidet.
– Programmet helhetlig digitalisering av politiet er den største satsingen på politiet noensinne, sier Aas-Hansen.
Positive til digitaliseringen
Kjetil Ravlo, forbundsleder i Norges Politilederlag i Parat, mener pengene til digitalisering er en viktig satsing.
– Moderne teknologi og mer effektive arbeidsprosesser kan over tid frigjøre både hoder og hender til politiets kjerneoppgaver, sier Ravlo.
Men han advarer mot å vente raske resultater.
– Gevinstene kommer ikke over natten, og det vil ta tid før løsningene er fullt ut implementert og gir ønsket effekt, sier han.
Ravlo mener derfor at politiet fortsatt må ha nok folk og kapasitet mens de nye løsningene kommer på plass.
Må effektivisere for 135 millioner
Regjeringen oppgir at politiets driftsbudsjett øker med 732,4 millioner kroner neste år. Det er en nominell økning, altså før man tar hensyn til at priser og lønninger også stiger.
Samtidig får politiet et effektiviseringskrav på 135 millioner kroner.
Politidirektoratet har allerede en flerårig plan for å kutte kostnader. Blant tiltakene er mindre bruk av overtid, færre møter og reiser og lavere utgifter til lisenser.
Det betyr at økningen i politibudsjettet alene ikke forteller hvor mye mer politidistriktene faktisk får å bruke i hverdagen.
Noen av pengene er også bundet til bestemte satsinger, mens andre endringer skyldes at oppgaver og penger flyttes.
Blant annet foreslår regjeringen å flytte driften av utlendingsinternatet på Trandum og Haraldvangen fra politiet til kriminalomsorgen fra 1. januar. Politiet skal fortsatt ha ansvar for blant annet identitetsarbeid, retur og uttransportering.
Savner mer i distriktene
Regjeringen foreslår også å styrke Politiets sikkerhetstjeneste med 250 millioner kroner.
Ravlo peker på at ordene krise og krig går igjen flere steder i budsjettforslaget. Han mener det sier noe om den alvorlige sikkerhetssituasjonen Norge står i.
– Det er derfor bra at det nå skal utredes en politiforsterkningsressurs og at Politiets sikkerhetstjeneste styrkes, sier han.
Samtidig mener Ravlo at han ikke finner noen tilsvarende styrking av den vanlige polititjenesten ute i distriktene.
– Vi ser ikke grunnlag i forslaget for noe styrket tjenestetilbud i politidistriktene, sier han.
Han viser til signaler om nedbemanning i flere distrikter.
– Med signaler fra flere distrikter om nedbemanninger og prioriteringer som særlig går ut over tjenestetilbudet til innbyggerne, er dette bekymringsfullt.
Ravlo forventer at Stortinget følger dette opp når budsjettet skal behandles.
Vil ha 100 flere studieplasser
Einar Tolo-Kaldhol, hovedtillitsvalgt i Parat politiet, er skuffet over at regjeringen ikke legger inn flere studieplasser ved Politihøgskolen nå.
– Det er skuffende at ikke antallet studieplasser ved Politihøgskolen økes, sier han.
Regjeringen skriver at den vil vurdere å øke antallet plasser. Tolo-Kaldhol mener det bør komme 100 flere.
– Dette bør økes med 100 plasser for å sikre at kapasiteten i grunnberedskapen ikke svekkes og redusere risikoen for kompetanse- og bemanningsutfordringer i årene som kommer, sier han.
Noe av økningen til Politihøgskolen i budsjettet skal dekke flere studieplasser som allerede kom i 2026. Opptaket ble da økt til 549 plasser, blant annet med et nytt kull i Alta og flere plasser i Oslo.
Tolo-Kaldhol trekker også fram politiets kapasitet i lufta.
– Vi registrerer videre at det ikke ligger i forslaget noe om styrket luftkapasitet gjennom flere helikoptre og flere baser. Vi har forventninger om at dette finner sin løsning i nær framtid, sier han.
Mer mot ungdomskriminalitet
Regjeringen foreslår også nær 120 millioner kroner mer til arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet.
Med økningen vil den samlede satsingen være på rundt 800 millioner kroner i 2027.
Men hele beløpet går ikke til politiet. Pengene fordeles mellom blant annet politi, barnevern, kommuner, konfliktråd og domstoler.
Av de nye pengene går 20 millioner kroner til RISK-modellen, som brukes i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Arbeidet skal blant annet utvides til Agder politidistrikt.
Langtidsplanen kommer senere
Regjeringen jobber også med en langsiktig plan for politiet.
Bakgrunnen er blant annet et ønske om mindre detaljstyring og mer forutsigbare rammer over tid. Politiet skal blant annet få bedre mulighet til å planlegge bemanning, investeringer og bruk av ressurser.
Planen er ikke en del av budsjettet som ble lagt fram onsdag, og kommer senere.
Statsbudsjettet for 2027 er regjeringens forslag. Det endelige budsjettet blir først klart etter behandlingen i Stortinget.
