Positive til fagforeninger – men tillitsverv frister ikke

Det er lite å si på holdningen til fagforeninger blant landets yrkesaktive befolkning. To av tre mener de har stor betydning. Kun et lite, stabilt mindretall er negative. Og ni av ti kan selv tenke seg å bli medlem av en fagforening. Det viser årets utgave av YS Arbeidslivsbarometeret; den store temperaturmåleren på forholdene i norsk arbeidsliv.

Mens de positive holdningene til fagforeningene og deres berettigelse holder seg på et høyt, stabilt nivå, peker pilene motsatt vei når det gjelder viljen til å påta seg tillitsverv. Og her er det vel å merke de fagorganiserte selv som er blitt spurt.

Tar for mye tid

Fra fjorårets rekordlave andel, stuper dette i år til nytt bunnivå; 26 prosent. Det betyr at kun ett av fire fagforeningsmedlemmer er villige til å stille opp som tillitsvalgt. Og hovedårsakene er tre ting – i denne prioriterte rekkefølgen:

* Tar for mye tid.

* Ikke interessert i fagforeningsarbeid.

* For mye ansvar.

Forskerne fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som har gjennomført undersøkelsen, mener derfor det kan være fornuftig å vurdere tiltak som gir bedre rom for å være tillitsvalgt i arbeidshverdagen – og som senker terskelen for å påta seg vervet.

Respekten faller

Barometeret viser også et annet, påfallende trekk – når man spør de tillitsvalgte selv om de føler seg respektert av ledelsen: Andelen sunket jevnt og trutt siden 2011. Da var den på 77 prosent. I år er andelen helt nede i 54 prosent. Og det er særlig i privat sektor at respekten har falt de siste årene.

Med andre ord: Bare rundt regnet halvparten av de kvinner og menn som har påtatt seg å bli tillitsvalgte på norske arbeidsplasser, oppfatter at egen ledelse anerkjenner og respekterer den innsatsen de gjør.

Mindre innflytelse

På spørsmål om de tillitsvalgte har innflytelse på viktige beslutninger, viser utviklingen samme trekk: jevn nedgang. Slår man sammen tallene for 2025 og 2026, faller andelen til godt under halvparten.

I samme retning peker funn fra undersøkelsen Medbestemmelsesbarometeret. På bakgrunn av dette peker AFI-forskerne på, at det å oppleve mindre innflytelse kan forklare hvorfor færre fagorganiserte enn før vil stille opp som tillitsvalgt.

Unge menn sultne på bonus

Barometeret viser også at det er stor og bred oppslutning blant arbeidstakere flest om det som har vært en bærebjelke norsk fagbevegelse; den kollektive lønnsdannelsen. Men en endring er på gang; unge arbeidstakere generelt, og unge menn spesielt, er mer positive til at stadig mer av lønna skal være prestasjonsbasert. Over halvparten av «gutta» under 30 år ønsker denne formen for lønnstillegg.

Les også: https://www.parat24.com/nyheter/er-vi-de-eneste-voksne-i-rommet/305000

Årets barometer viser også et annet, påfallende trekk: Medlemmer av så vel YS som LO og Unio blir stadig mer samstemte i sin oppslutning om samkjørte, kollektive lønnsforhandlinger. Medlemmer av Akademikerne skiller seg ut, ved å ligge på et langt lavere nivå;

Høyre-folk minst fagforeningsvennlige

Ikke helt overraskende er oppslutningen om fagforeningene generelt, og deres rolle i lønnsforhandlinger spesielt, markant størst på ytre venstre; altså blant SVs og Rødt velgere. Her ligger andelen på mellom 80 og 90 prosent. Men avstanden er ikke påfallende stor til de andre rødgrønne, som stemmer henholdsvis på Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De grønne og Senterpartiet.

Blant tilhengerne av partier lenger ut på høyresiden er oppslutningen om fagorganisasjoner merkbart mindre. Minst er den blant Høyres velgere. Blant dem støtter under halvparten fagforeningens rolle i lønnsforhandlinger, mens 52 prosent slutter opp om rollen i arbeidslivet mer generelt.