Privat sektor: Vil ha økt kjøpekraft

– Nesten 70 prosent svarer at økt kjøpekraft er hovedprioritet når vi i Parat går inn i forhandlingene, sa Parats forhandlingssjef Turid Svendsen under Parats tariffkonferanse torsdag.

Parats nestleder, Rune Berge, åpnet sesjonen for privat sektor med å slå fast at målet ikke bare er reallønnsvekst:

– Vi skal også ha en vesentlig andel av verdiskapningen, sa Berge, og viste til at lønnsandelen har falt de siste årene.

Pensjon: Privat sektor skiller seg ut

Nær halvparten (46,6 prosent) av Parats tillitsvalgte vil prioritere bedre pensjonsordninger. I privat sektor er dette enda viktigere: 53,3 prosent mener pensjon må høyt på agendaen.

– Det er ikke rart. 30 prosent av ansatte i privat sektor har bare obligatorisk tjenestepensjon (OTP) på to prosent, og dette gjelder særlig de lavest lønnede, sa Svendsen.

Dagens lovfestede OTP innebærer at arbeidsgiver betaler minimum 2 prosent av lønnen inn til pensjon – men kun til alderspensjon. Ordningen har ingen uføredekning.

– Ordningen må minst opp til fire prosent, og den må inkludere uføredekning, understreket Svendsen.

Kompetanseheving blir avgjørende

Også kompetanseheving blir et sentralt tema i årets oppgjør. Hyppige omstillinger og økt bruk av kunstig intelligens setter nye krav til arbeidstakernes kompetanse.

– Vi har allerede bestemmelser om kompetanseheving i tariffavtalene. Bruk dem, oppfordret Svendsen.

Hun mener to faktorer er avgjørende for at flere skal kunne heve kompetansen, nemlig å sørge for kompensasjon for lønnsbortfall og dekning av utdanningskostnader.

NHO: – Det er tariffavtalene som gir oss legitimitet

Tidligere Parat-leder, nå administrerende direktør i NHO Service og Handel, Vegard Einan, deltok for å snakke om utfordringer og forventninger til oppgjøret.

Han var tydelig på tariffavtalenes rolle:

– Tariffavtalene gir NHO legitimitet og innflytelse. Vi organiserer bedriftene – dere må organisere de ansatte og kreve tariffavtale, sa han. Uten tariffavtaler ville NHO mest vært en serviceleverandør, som et advokatkontor.

Om frontfaget: – Det som skjer der, forblir ikke alltid der

Einan pekte på store forskjeller mellom frontfaget og handels- og servicenæringen – og at dette gir ulike utslag i krav og konsekvenser.

– I vår bransje går 90 prosent av verdiskapningen til de ansatte, sa han.

Han trakk frem eksempler som forskuttering av sykepenger og rett til permisjon for å følge barn til lege eller tannlege. Disse kravene slår ulikt ut mellom industriens heltidsansatte menn og handels- og servicenæringens mange deltidsansatte kvinner.

Einan mente kravet om forskuttering av sykelønn kommer fordi Nav ikke fungerer godt nok.

– Men det er håp når et LO-forbund krever behandlingstid for sykepenger ned til seks uker, sa han.

«Dagens AFP er kjønnsdiskriminerende»

Til slutt tok Einan opp AFP-ordningen, som han mener er kvinnefiendtlig.

– Du kan ha jobbet i en AFP-bedrift i 35 år. Så blir du ufør som 59-åring – og mister AFP. Hvem står i jobb til de er 62? Det er menn i industrien, menn som ikke følger barn til tannlegen, polemiserte han.

Han mener kvinner og de fleste andre arbeidstakere ville vært bedre tjent med en ordning der det spares opp for alle år.

Pensjonsekspert og tidligere Parat-ansatt Andreas Moen støttet kritikken. Han ga en grundig innføring i AFP-ordningen og pekte på utfordringene.

– Ordningen er urettferdig. Servicebedrifter betaler inn – industrien tar ut, sa Moen.

AFP hindrer tariffavtaler

Moen hevder dagens AFP-ordning kan bidra til at arbeidsgivere vegrer seg for å inngå tariffavtale.

– Hvorfor betale inn til en ordning de ansatte ikke får glede av? spurte han.

Løsningen mener han er en ny AFP-modell der all inntekt i en AFP-bedrift gir opptjening, tilsvarende en innskuddsordning. Det vil også gjøre det mer attraktivt å organisere seg.

– Da kan vi si: Blir du med i Parat og har tariffavtale, tjener du opp pensjon. Da vil AFP fremme, ikke hemme, tariffavtaler, sa Moen.