Regjeringen vil gi apotekene en større rolle i helsetjenesten

I statsbudsjettet for 2027 legger regjeringen frem at de ønsker å bruke apotekene mer i framtidens helsetjeneste. Helsetjenester i apotek trekkes fram som en del av løsningen når oppgaver skal fordeles på nye måter og helsepersonellet skal brukes bedre.

Det er ikke satt av en egen sum til helsetjenester i apotek, men satsingen inngår i regjeringens Helsepersonellplan 2040.

Uklart hvordan ansatte skal få tid og ressurser til å gjennomføre

For apotekansatte blir et viktig spørsmål hvilke nye oppgaver som kan komme, og hvordan kompetansen til blant andre apotekteknikere skal brukes og utvikles.

– Regjeringen plasserer apotekene inn i arbeidet med å møte den framtidige mangelen på helsepersonell og peker på helsetjenester i apotek som en del av løsningen. Det er et tydelig signal om at apotekene skal være mer enn en distribusjonskanal for legemidler, sier Farmasiforbundets leder Bodil Røkke.

– Samtidig er det uklart hvordan ansatte skal få tid, kompetanse og ressurser til å gjennomføre dette. Statsbudsjettet 2027 gir apotekene politisk større betydning enn tidligere, men inneholder få konkrete økonomiske eller strukturelle grep som endrer apotekenes rolle på kort sikt, sier hun.

Må investere i apotekansatte

– Nå blir det viktig å følge opp hvordan disse ambisjonene skal omsettes til praktisk politikk, tjenesteutvikling og bedre utnyttelse av kompetansen som allerede finnes i apotekene, sier Røkke.

– Skal apotekene bli en større del av løsningen på helsepersonellkrisen, må myndighetene også investere i apotekteknikere og øvrige ansatte i apotek. Dette må vi jobbe videre med både i bransjen og politisk.

89 millioner til legemiddelberedskap

Regjeringen foreslår 89,2 millioner kroner til beredskapslagring av legemidler. Målet er å sikre tilgang på nødvendige legemidler dersom det oppstår mangel eller problemer med forsyningen. Grossister som distribuerer legemidler til apotek, har plikt til å ha et ekstra beredskapslager av legemidler i Norge.

Dette er et område Farmasiforbundet lenge har rettet søkelyset mot. For apotekteknikere er legemiddelmangel en del av arbeidshverdagen. Når legemidler ikke er tilgjengelige, er det ofte dem som møter pasientene, undersøker alternativer og bidrar til å finne løsninger.

– Dette er trolig den viktigste konkrete beredskapsposten for apotekbransjen. Den viser at myndighetene ser tilgang til legemidler som en del av nasjonal beredskap, og er villige til å betale for ekstra lagerkapasitet, sier Røkke.

– For apotekene betyr dette økt oppmerksomhet rundt forsyningsrollen og et tydeligere ansvar som del av den nasjonale helseberedskapen. Men når tilgang til legemidler løftes fram som kritisk infrastruktur, bør også apotekene og deres ansatte få en tydeligere, formell plass i beredskapsarbeidet.

Fire millioner til distriktsapotek og frakt av legemidler

Regjeringen foreslår også fire millioner ekstra kroner til frakt av legemidler (fraktrefusjon) og støtte til distriktsapotek. Støtten skal blant annet bidra til å opprettholde apotek i områder der kundegrunnlaget er lite, men apotekets tilstedeværelse er viktig.

Røkke mener dette bevarer eksisterende tilbud mer enn det utvikler nye, men er positiv.

– Økningen bidrar til å opprettholde apotektilbud i områder der driftsgrunnlaget er svakt og avstandene store. Det er viktig både for pasienter og kommuner. Beløpet er ikke stort, men signalet er viktig: Regjeringen ser fortsatt på apotek som en del av den grunnleggende infrastrukturen i helsetjenesten.

Satser videre på Pasientens legemiddelliste (PLL)

Pasientens legemiddelliste (PLL) skal gi helsepersonell en felles og oppdatert oversikt over hvilke legemidler en pasient bruker. Regjeringen foreslår 271,6 millioner kroner til digital samhandling i helsetjenesten i 2027, der PLL er et prioritert tiltak.

For apotekene kan en bedre og mer oppdatert oversikt over pasientenes legemidler bidra til tryggere legemiddelbruk og bedre samhandling med resten av helsetjenesten.

– Dette er sannsynligvis den budsjettposten som vil påvirke den praktiske apotekhverdagen mest de kommende årene. Målet er bedre samhandling mellom fastleger, sykehus, kommunale tjenester og apotek gjennom én oppdatert legemiddelliste, sier Røkke.

– Dette er en viktig satsning med tanke på færre legemiddelfeil, bedre pasientsikkerhet, mindre dobbeltarbeid og bedre informasjonsflyt, avslutter hun.