Roper varsko om unge i arbeidslivet

Skulle noe være i tvil, fikk vi det ettertrykkelig slått fast da YS presenterte Arbeidslivsbarometeret for 2026 i Arendal: Å være ung på det norske arbeidsmarkedet blir en stadig større utfordring – for stadig flere. For å si det forsiktig.

De fleste liker seg på jobb

Men først noen gode nyheter:

* Tre av fire arbeidstakere melder at de er fornøyde i jobb – og at jobben er interessant..

* Klar nedgang i andelen som frykter å bli uføretrygdet eller på annen måte falle ut av arbeidslivet.

* Oppslutningen om små forskjeller i lønn holder seg høyt- på tvers politisk oppfatning og eget lønnsnivå.

* Arbeidsgiverne er blitt flinkere til å legge forholdene til rette for at ansatte kan styrke sin kompetanse.

* Opplevelsen av tidspress har falt over tid, men fordeler seg ujevnt mellom ulike aldersgrupper.

Bekymret, usikre og ensomme

Så trer skyggesidene ved å være ung arbeidstaker mer markant fram:

* Blant arbeidstakere under 30 år rapportere hele 54 prosent at de ofte har risikofylt arbeid. Andelen har økt de siste årene, og ligger markant høyere enn andre aldersgrupper.

* Bekymringen for egen helse, og hva den kan føre til i form av uførhet og nedsatt arbeidskapasitet er størst blant unge – i tillegg til lavlønte og i noen grad blant kvinner.

* Jobbusikkerhet i form av frykt for å miste jobben øker sterkt blant de under 30 år og nærmer seg nå annenhver arbeidstaker i denne gruppen. Her er det ingen forskjell mellom menn og kvinner.

* Å oppleve mening og mestring i jobben øker med alderen – og er på vei ned, mest blant yngre menn. Det samme gjelder opplevelsen av å få brukt kompetansen sin.

Konsekvenser for velferdsstaten

Dette er realiteter som kommer fram i årets Arbeidslivsbarometer ifølge Hans Erik Skjæggerud.

– Hvis vi ikke forholder oss til dem, og prøver å hjelpe de unge til å takle arbeidslivet på en bedre måte, så vil det gå utover velferdsstaten. For dette er unge folk som skal bære norsk arbeidsliv videre. Og hvis de faller ut av arbeidslivet, i så stor grad som de selv frykter, så har den norske velferdsstaten et stort problem, sier han.

Psykososiale utfordringer

Han viser samtidig til at det i årets undersøkelse er gjort et eget dypdykk i psykisk helse, tilrettelegging og graden av sykenærvær. Og her viser det seg en uro vekkende tendens: norsk arbeidsliv har store, psykososiale utfordringer. Hele 27 prosent av de spurte oppgir at denne typen plager har bidratt til deres sykefravær. Og igjen er det de unge, med en overvekt blant kvinner, som gjennomgående kommer dårligst ut:

* Unge, og arbeidstakere i midtlivsfasen, er mest utsatt for psykiske plager og utmattelse.

* Blant arbeidstakere under 30 år rapporterer hele 51 prosent av menn og 36 prosent av kvinner at psykiske plager har bidratt til sykefravær. Andelen faller merkbart med alder.

* Ensomhet på jobb følger mye av samme mønster: Mest utbredt blant yngre arbeidstakere – faller med økende alder.

Skylder på seg selv

Sjeføkonom Nina Skrove Falch fra YS stilte under sin gjennomgang av barometeret spørsmålet: Hvem skylder unge arbeidstakere på, når de opplever at de ikke leverer varene og når de kjenner på høy risiko og lav mestring, på ensomhet og angst for å bli syke og arbeidsledige?

– De yngste er ikke spesielt opptatt av å skylde på lederne sine. De er derimot veldig fornøyde med dem over tid. De er også fornøyd med opplæringen de får for å gjøre en god jobb. Derimot skylder de unge på seg selv for alt som ikke er bra nok. Dette er spesielt og urovekkende, konkluderte Skrove Falch.