Sentralbanksjefen: Lønnsdannelsen alene biter ikke på inflasjonen – renta må bidra

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt torsdag kveld sin første årstale til Norges Banks representatskap.

– Jeg kommer ikke med noen formaninger når det gjelder lønnsdannelsen. Det er opp til partene i arbeidslivet å forhandle om lønn. Men jeg peker på noen trekk ved den norske lønnsdannelsen som kan bidra til at vi kan få inflasjonen ned uten at det gir for store kostnader for samfunnet i form av høy arbeidsledighet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB.

Hun avviser at hun i talen tar til orde for et nytt solidaritetsalternativ. I årstalen til Norges Banks representantskap torsdag kveld pekte hun likevel på flere sider ved den norske modellen – samspillet mellom rentesettingen, pengebruken og lønnsdannelsen – som gjør oss bedre rustet nå enn tidligere i møte med høy inflasjon.

På 1990-tallet godtok arbeidslivet moderate lønnsoppgjør i bytte mot tiltak som for sysselsetting og en pengepolitikk som sikret stabil valutakurs. Samarbeidet ble kalt solidaritetsalternativet.

Første årstale

Det var første gang Bache holdt sentralbanksjefens årstale siden hun tiltrådte i mars i fjor. Bakteppet er skyhøy inflasjon, økende turbulens i verdensøkonomien, krig i Europa og en norsk økonomi som fortsatt går på høygir etter de kraftige stimuliene som ble satt inn under pandemien. For første gang på tre år – «tre svært annerledes år» – var speilsalen fylt til trengsel torsdag kveld.

– Raske og uventede prisøkninger gjør innhogg i folks økonomi og rammer særlig dem som har lite å gå på. Den høye prisveksten setter også pengepolitikken og Norges Bank på prøve. Det er vårt ansvar å få prisveksten ned. Det ansvaret har jeg kjent på i mitt første år som sentralbanksjef, sa Bache.

Hennes hovedbudskap er at vi ikke kan ta prisstabiliteten for gitt.

– Noen av drivkreftene i global økonomi som bidro til den lave inflasjonen i tiårene før pandemien, kan være i ferd med å snu. Vi må være forberedt på at vi fremover kan få større svingninger i energipriser og andre varer det handles med internasjonalt, sier hun.

Bedre rustet nå

Foran rundt 300 gjester trakk hun flere paralleller til 1970-tallet, forrige gang vi så tosifrede inflasjonstall, og dagens situasjon, men mener vi i dag har bedre forutsetninger for å hindre at den skyter i været og biter seg fast på et høyt nivå. Den gangen førte prisveksten til kraftig lønnsvekst, som igjen førte til økte utgifter og videre prisvekst.

I dag har vi bedre forutsetninger for å forhindre at det samme skjer igjen, rentepolitikken, finanspolitikken over statsbudsjettet og den norske modellen for lønnsdannelse sammen, mener Bache. Den norske lønnsdannelsen og svært koordinert og vektlegger høy sysselsetting og fleksibiliteten det medfører i lønnsoppgjøret år etter år, reduserer faren for lønns- og prisspiraler, ifølge sentralbanksjefen.

– Når reallønningene er fleksible, blir faren for pris- og lønnsspiraler mindre. Da blir også behovet for å sette opp renten når økonomien utsettes for et kostnadssjokk, mindre enn det ellers ville vert. Vi kan få ned inflasjonen uten å gå veien om en stor økning i arbeidsledigheten, sa hun i talen.