SSB: Flere opplever strammere økonomi etter pandemien

Dagligvarer, strøm og andre nødvendigheter ble merkbart dyrere etter pandemien. Og da renta skjøt fart, fikk mange boligeiere en ekstra regning i fanget.

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på utviklingen i levekostnader, inntekter og gjeld i perioden 2015–2023. Rapporten er laget på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

Konklusjonen er todelt: Inflasjonen ser ikke ut til å ha rammet lavinntektsgrupper relativt hardere enn andre. Samtidig opplever flere at økonomien har blitt vanskeligere å få til å gå rundt.

SSB finner lite som tyder på at det typiske forbruket til hushold med lav inntekt har blitt dyrere enn forbruket til hushold med middels eller høy inntekt. For dem som leier bolig, har boutgiftene heller ikke økt mer enn andre utgifter.

Renta merkes hos dem med mest lån

Der forskjellene blir tydeligere, er blant boligeiere med høy gjeld. Når rente- og boutgifter trekkes fra, har disponibel inntekt falt fra 2021 til 2023 for denne gruppen.

Boligeiere med mye gjeld hadde riktignok økt realinntekt fram til 2021. Men den framgangen ble i stor grad spist opp da renteutgiftene steg.

Samtidig understreker SSB at mange med høy gjeld også har middels eller høy inntekt, og derfor ofte har bedre forutsetninger for å tåle økte lånekostnader enn man kanskje skulle tro.

Rapporten viser også at gjeldsbelastningen for flere har gått ned. Når lønningene stiger i kroner og øre, mens selve lånebeløpet er det samme, blir gjelda relativt sett lettere å bære.

Tall og opplevelse spriker

SSB sammenligner utviklingen i inntekter og gjeld med hvordan folk selv vurderer sin økonomiske situasjon.

Her peker utviklingen i en annen retning. Andelen som rapporterer levekårsproblemer har økt markant etter 2021. Det er særlig blant boligeiere at flere opplever å ha fått dårligere råd.

På papiret ser utviklingen mer moderat ut enn mange kanskje skulle tro. Likevel er det flere som kjenner at pengene ikke strekker til som før.