Statssekretæren lover langtidsplan for politiet til Stortinget i denne perioden

– Ja, absolutt, sier Øren på direkte spørsmål om Stortinget kan forvente planen før perioden er over.

Uttalelsen kom under en panelsamtale i Parats studio 2. mars, der Øren deltok sammen med politidirektør Håkon Skulstad, NPL-leder Kjetil Ravlo og professor Tormod Heier fra Forsvarshøgskolen – sistnevnte på direktelink fra Boston.

– Rasende tempo, mener statssekretæren

Øren beskriver arbeidet med langtidsplanen som alt annet enn treigt. Det første regjeringen gjorde var å sette ned politirolleutvalget, som skal se på politiets samfunnsrolle og oppgaveportefølje de neste ti årene – og levere sin utredning i februar 2026. Parallelt har POD og PST fått i oppdrag å utrede politiets kapasitet og rolle i krise og krig.
– For meg føles det som et rasende tempo, sier Øren.

Planen er at alle disse utredningene skal være ferdige når politirolleutvalget leverer, slik at regjeringen har et solid kunnskapsgrunnlag for å utarbeide selve langtidsplanen – som deretter skal til Stortinget.
– Det er viktig at vi får et bredt flertall bak en slik melding, sier han, og understreker at bred politisk enighet er en forutsetning for at planen skal gi politiet reell forutsigbarhet over tid.

Ravlo: Merkes ikke godt nok ute i etaten

NPL-leder Kjetil Ravlo er glad for at planen kommer, men skjuler ikke frustrasjonen.
– Mine medlemmer står midt i det hver dag, og skulle ønske at vi kunne se kapasitetsbygging raskere enn det vi faktisk ser.

Han viser til at Stortinget samlet seg om et anmodningsvedtak om langtidsplan i juni 2024, og at et styringsdokument fulgte i desember 2025. Retningen er riktig, mener han – men spør om utredningsarbeidet er like godt tilpasset situasjonen politiet faktisk står i.
– Skal jeg være litt kritisk: Må vi ha den utredningen på nytt internt i politiet, eller kunne vi basert oss mer på det som allerede er utredet? Det er spørsmål om hvilke ressurser vi bruker når det allerede er en pressasituasjon ute i etaten.

Skulstad: – Ganske hard jobbing hos oss nå

Politidirektør Håkon Skulstad tegner et bilde av en etat som skal levere tjenester hver dag, samtidig som den skal gjennomføre en rekke store utviklingsløp på én gang: planverk for krise og krig, materiellberedskap, helhetlig digitalisering – og selve grunnlaget for langtidsplanen.
– Det er et omfattende sett med utredninger vi holder på med nå, og det strekker oss veldig på kapasitet. Så det er ganske hard jobbing hos oss nå.

For å holde tempoet oppe varsler han at politiet vil hente inn ekstern hjelp.
– Jeg vil bruke en del eksterne ressurser for å hjelpe oss å få opp tempo på disse utredningene, slik at regjeringen får gode kunnskapsgrunnlag.

Skulstad er også tydelig på hva han mener er nøkkelen til politiets videre utvikling: digitalisering. Ikke som et mål i seg selv, men som en forutsetning for å jobbe smartere med de ressursene etaten allerede har.
– Helhetlig digitalisering av politiets tjenester og informasjonsforvaltning er helt avgjørende – både for kriminalitetsbekjempelse generelt og i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå.

Han tar også opp noe få har sagt høyt: at politiet bør benytte anledningen til å kvitte seg med oppgaver som egentlig hører hjemme andre steder. Utlendingsforvaltning og sivile rettspleieoppgaver er eksempler han nevner – oppgaver som nå er under digitalisering i regi av andre etater som UDI og Skatteetaten.
– Politiet bør bruke muligheten nå. Det kvitter seg med de oppdragene de neste fem årene, mens disse utviklingsløpene pågår – og det skjer gratis.

Øren stiller seg åpen for å vurdere dette, og peker nettopp på at langtidsplanen skal svare på hvilke oppgaver politiet må løse, hvilke kan løses av andre, og hvilke bør løses av andre.

Ravlo støtter utredningen, men advarer mot å undervurdere hva som står på spill. Mange av oppgavene som nå vurderes flyttet ut av politiet bidrar ifølge ham til nettopp den tilliten etaten er avhengig av.
– Den tillitsdimensjonen er mye preget av flere av de oppgavene vi nå utreder. Så vi må i hvert fall gjøre dette på en ordentlig måte og ta en kvalifisert beslutning hvis man velger å flytte.

Heier: Truslene skjer under terskelen – og det er politiets ansvar

Professor Tormod Heier, som følger panelet fra Boston, minner om hvorfor dette arbeidet haster.

Det russiske angrepet på Ukraina har ifølge Heier ikke bare skapt en konvensjonell krig i Europa – det har skapt en situasjon der Russland aktivt forsøker å undergrave tilliten mellom borger og stat i europeiske land, for å svekke viljen til å støtte Ukraina.
– Poenget er å skape engstelse, bekymring og frykt i lokalbefolkningen, slik at det oppstår en tillitskrise mellom borger og stat, fordi innbyggerne ikke ser at myndighetene er i stand til å ta vare på tryggheten deres i hverdagen.

Og fordi disse operasjonene foregår under terskelen for krig, er det ikke forsvaret, men politiet, som er i første linje.
– Operasjoner som dette foregår i all hovedsak under terskelen mot krig – og dermed er dette politioppgaver.

Heier er likevel tydelig på at politiet ikke kan løse dette alene. Han mener nøkkelen på kort sikt er at politistasjonssjefene klarer å mobilisere ressursene som allerede finnes ute i kommunene – næringsliv, frivillige organisasjoner, lokale ledere.
– Verken politi, ordfører eller lokale næringssjefer vil kunne håndtere disse nye hybride truslene alene. Det er bare når de klarer å møtes og virke sammen at man raskest mulig kan få håndtert en krise.

Om to år

Mot slutten av samtalen fikk panelet spørsmålet: Hva må ha skjedd om to år – og hva er den største risikoen hvis ingenting skjer?

Skulstad er konkret:
– Helhetlig digitalisert politiets tjenester.

Ravlo peker på gjennomføring som avgjørende – og på hva som står på spill hvis det svikter.
– Den største risikoen er at det går utover tilliten til norsk politi.

Heier avrunder fra Boston med et perspektiv som setter det norske systemet i relieff. Han har den siste tiden sett på nært hold hvordan amerikanske myndigheter håndterer migrasjon og orden i lokalsamfunn.

– Sammenlignet med det norske politiet er det det rene kaldebombesystemet, sier han, og sikter til den norske modellens vekt på de-eskalering, nærhet til befolkningen og tillit som fundament.

Det er nettopp den tilliten alle tre er enige om at nå må forvaltes med langsiktig alvor.