Stortinget vedtar vern mot seksuell trakassering

Dette gjøres ved å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering. I tillegg tas definisjonen av trakassering og seksuell trakassering inn i arbeidsmiljøloven. Definisjonen er den samme som er inntatt i likestillings- og diskrimineringsloven.

Parats nestleder, Anneli Nyberg, er glad for at Norge nå endelig ratifiserer ILO-konvensjonen. Hun har i mange år jobbet både nasjonalt og internasjonalt for å få på plass en konvensjon som styrker kvinners rettigheter og beskyttelse mot vold på arbeidsplassen.

– Gleden var stor når konvensjonen ble vedtatt i 2019, og skuffelsen stor over at det skulle vise seg å være vanskelig å få Norge, et likestilt og moderne land, til å ratifisere konvensjonen, sier Nyberg.

Nyberg mener dagen i dag er en stor dag for alle kvinner i Norge, men også i resten av verden.

– Nå ser de at vi tar kvinners rettigheter på alvor og at vi tar ansvar for å utbedre lovene til kvinners beste, sier Nyberg.

(saken fortsetter under bildet)

Torsdag var Nyberg på Stortinget for å følge saken helt til mål, der hun også fikk markere seieren sammen med stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap).

– Stortinget har nå vedtatt ratifiseringen av ILO-konvensjon 190, og nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven. Jeg er veldig glad, etter å ha jobbet med å styrke kvinners rettigheter på dette området i mange år, sier Nyberg.

Konvensjonen

ILO-konvensjon nr. 190 ble vedtatt 21. juni 2019 og er den første internasjonale avtalen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. Den er en internasjonal arbeidslivsstandard og anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert vold og trakassering. Konvensjonen trådte i kraft 25. juni 2021. Hittil har 10 stater ratifisert konvensjonen; Fiji, Uruguay, Argentina, Ecuador, Hellas, Mauritius, Namibia, Somalia, Italia og Sør-Afrika. Den tilhørende rekommandasjonen (nr. 206) er ikke-bindende for medlemsstatene, men gir anbefalinger om ytterligere regulering og andre tiltak knyttet til konvensjonen.

Presiserer vernet mot seksuell trakassering

Bestemmelsene om vern mot trakassering i arbeidsmiljøloven endres for å tydeliggjøre at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering. Det blir også tatt inn en definisjon av trakassering og seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven. Definisjonen er den samme som den som er inntatt i likestillings- og diskrimineringsloven.

Vern mot trakassering en del av HMS-arbeidet

Det blir også inntatt en ny bestemmelse om at verneombudet skal påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt. Parat støttet dette forslaget i sin høringsuttalelse. Parat understreket den viktige presiseringen om at verneombudet skal, gjennom opplæring, ha kunnskap om og ikke bare kjennskap til forebygging og håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen. Parat mener også at verneombudet skal få opplæring i forebygging og håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen.

Kvinner og unge mest utsatt for vold

Tall fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2019 viser at 7,1 prosent av alle sysselsatte, rapporterte at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for trusler og/eller vold på arbeidsplassen fra kollegaer, overordnede, kunder, klienter, elever eller pasienter.

Kvinner er i større grad utsatt for vold og trusler enn menn, og yngre aldersgrupper er mer utsatt enn eldre.

Forekomsten av vold og trusler er særlig høy innen helse- og omsorgssektoren, spesielt blant ansatte på sykehjem og pleie- og omsorgsinstitusjoner, sykehus og i hjemmetjenesten. Det er også høy forekomst av vold og trusler i politi og vaktyrker, blant servitører, i undervisningssektoren og i barnehager. Ifølge Arbeidstilsynet er arbeidstakere som har kontakt med tredjepersoner, som for eksempel brukere, elever, innsatte, klienter, kunder eller pasienter, i større grad utsatt for vold og trusler. Risikoutsatte arbeidssituasjoner kan blant annet være alenearbeid, arbeid med lav bemanning, mangelfull opplæring og arbeid med mennesker i sårbare situasjoner.