Trygt å være syk?

Under seminaret «Hvor høyt er sykefraværet egentlig?» som Samsvar ved OsloMet arrangerte på Litteraturhuset i Oslo i mai i år, la forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet frem en forklaring som vakte oppmerksomhet: Høyt fravær kan være prisen vi betaler for et trygt, inkluderende arbeidsliv.

Paradokset: Jo tryggere vi er, desto oftere er vi borte?

– Kan det være at vi har verdens beste arbeidsliv, og at det nettopp er derfor nordmenn oftere er syke enn svensker og dansker? spurte forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen under seminaret.

Han viste til at lav maktavstand, høy tillit og sterke rettigheter senker terskelen for å bruke sykepenger.
– Vi kan være mer syke uten at det får negative konsekvenser, og nettopp det er et kjennetegn på verdens beste arbeidsliv, la han til.

Tall som nekter å gå ned – og hva de egentlig betyr 

Navs ferske kvartalsstatistikk viser at legemeldt sykefravær i fjerde kvartal 2024 lå på 5,8 prosent. Det er noe lavere enn året før, men fremdeles tydelig over nabolandene. Totalt – når egenmeldte dager legges til – lå fraværet på 6,8 prosent i 2024, det vil si på nøyaktig samme nivå som under svineinfluensaen i 2009.

Samtidig peker OECD på at den norske staten bruker om lag fire ganger så mye på sykepenge- og uføreytelser som gjennomsnittet for medlemslandene. Kritikerne ser et kostnadsproblem, men Terjesen ber dem om å lese tallene med andre briller:
– Lavt fravær er ikke det samme som godt arbeidsmiljø; i enkelte land betyr det bare at folk er redde for å miste jobben om de blir borte, sier han, og minner om at «presenteeism» – å møte på jobb syk – kan skade både helse og produktivitet på lang sikt.

Derfor fravær i Norge er et tegn på tillit, ikke latskap 

Den norske arbeidslivskulturen gjør fravær mer sannsynlig av minst tre grunner, ifølge Terjesen:

• Lav maktavstand.
– Veien fra gutta på gulvet til direktørkontoret er kort, ofte sitter de i samme landskap. Terjesen kalte dette et «strukturert sikkerhetsnett» som gjør det lettere å vise sårbarhet.

• Høy tillit og partssamarbeid.
Selv høyrøstede lønnsoppgjør ender som regel i håndslag, noe som bygger videre på det sosiale limet i arbeidslivet.

• Generøse ordninger.
Full lønn i tolv måneder og en IA-politikk som tar sikte på å holde folk i jobb før de faller helt ut, senker den økonomiske terskelen for å sykmelde seg.

Resultatet, hevder Terjesen, er et arbeidsliv som heller absorberer sykefravær enn å tvinge det under teppet.
– Hvis målet bare er lavere prosenter, risikerer vi organisatorisk sykdom – skjult fravær bak pulten, advarte han.

Kvinner, krav og en skjult ulikhet 

Paradokset slutter ikke med tillit. Professor Åsmund Hermansen minner om at hvem du er, og hva slags jobb du har, avgjør hvor slitsomt det er å stå i full stilling. Hans analyser av over én million arbeidsforhold viser at kombinasjonen høye fysiske og høye psykososiale krav rammer langt flere kvinner enn menn, særlig i helse- og omsorgstjenestene.

Det er også her fraværet er høyest – 8,4 prosent i siste kvartal, ifølge Nav.

Les også: Utvalg foreslår nasjonal strategi for å redusere sykefravær blant kvinner

Stress, vold og trakassering er en vanlig risiko i kvinnedominerte yrker, ifølge et utvalg som foreslår en nasjonal strategi for å bedre kvinners arbeidshelse.

At belastningen har en prislapp, kom tydelig frem da Kvinnearbeidshelseutvalget la frem sin rapport (NOU 2025:7) 1. april i år: Kvinners langtidsfravær alene koster samfunnet 59 milliarder kroner årlig. Utvalget peker på emosjonelle krav, skiftarbeid, vold og trakassering som vesentlige risikofaktorer, og ber regjeringen utarbeide en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker.
– Det er ekstremt verdifullt at norske kvinner deltar mer i arbeidslivet enn kvinner i de fleste land, kommenterte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna da hun tok imot rapporten.

Hva betyr høyt fravær egentlig, og hva bør vi måle? 

Prislappen på sykefravær skremmer finanspolitikere, men NOVA-forsker Kristian Heggebø minner om at høy sysselsetting og brede trygdeordninger logisk gir et høyere fravær:
– Når praktisk talt alle yrkesaktive er dekket, vil statistikken fange opp flere reelle sykdommer enn i land der grupper står uten rettigheter.

Terjesen selv oppsummerer det slik:
– Det virkelige spørsmålet er ikke hvor mange sykedager vi har, men hvordan vi støtter folk når livet treffer hardt, og om arbeidsplassen tåler at du er menneske.

Terjesen ønsker at IA-politikken skal flytte målepunktet fra «tilbake innen tolv måneder» til et livsløpsperspektiv: Målet må være å forlenge hele yrkeskarrierer, ikke bare kutte én sykefraværsperiode.

Et fravær med friskere intensjon? 

Selv om Norge bruker mer penger og teller flere sykedager enn de fleste land, tegner tallene – sett gjennom Terjesens briller – et bilde av et samfunn som har råd til både å sykmelde og å hente folk tilbake. Spørsmålet fremover er om politikerne våger å diskutere kvaliteten på arbeidslivet før de setter inn flere krav om kutt i antall sykedager.
– I stedet for å være manisk opptatt av at alle skal tilbake innen ett år, bør vi spørre hvordan vi gjør arbeidslivet robust nok til å tåle at folk faktisk er mennesker, sa Terjesen avslutningsvis.

Parat-leder Unn Kristin Olsen støtter dette perspektivet.
– En god sykelønnsordning kan ha en kostnad i form av høyere fravær, men det er en kostnad vi må være villige til å betale, sier hun, og understreker samtidig behovet for forebygging. – Vi må flytte fokuset fra å redusere antall sykedager til å forbedre kvaliteten på arbeidsmiljøet. Målet må være at flest mulig kan stå i jobb gjennom hele yrkeskarrieren.

Hun peker også på behovet for en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker, og bedre målemetoder for arbeidshelse – der også trivsel, engasjement og produktivitet inngår.