TBU anslår 3 prosent prisvekst i 2026
Det tekniske beregningsutvalget (TBU) anslår at prisveksten i 2026 blir 3 prosent. Anslaget er et av de viktigste tallene partene bruker når de skal vurdere om årets lønnsoppgjør gir økt kjøpekraft.
Se video fra TBU-fremleggingen her
Samtidig viser TBUs beregninger at det var reallønnsvekst i de største forhandlingsområdene i fjor, fordi lønnsveksten var høyere enn prisveksten.
Skal gi partene et felles faktagrunnlag
Geir Axelsen, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og leder for TBU, understreker at utvalgets rolle er å levere tallgrunnlag, og ikke å gi råd om nivået i årets oppgjør.
– Vår oppgave er å gi partene et best mulig felles faktagrunnlag før forhandlingene starter, sier Axelsen.
Han trekker særlig fram tre elementer i rapporten: lønnsutviklingen året før, anslaget for prisveksten i inneværende år, og utviklingen i lønnskostnadsandelen i industrien.
– Det viktigste er å gi en oversikt over lønnsutviklingen innenfor de ulike forhandlingsområdene året før. Det andre er å gi den best mulige prognosen for prisveksten i det inneværende året, sier han.
Axelsen peker også på lønnskostnadsandelen som et tall som ofte brukes i diskusjonen om fordelingen mellom arbeid og kapital.
– Det er et tall som sier noe om fordelingen av kaka mellom arbeidstaker og eier, og det sier noe om lønnsevne i industrien, sier Axelsen.
Axelsen viser til at lønnskostnadsandelen nå er beregnet til 74,7 prosent, mot et 20-årssnitt på 78,7 prosent.
TBU anslår ikke lønnsveksten
Selv om TBU-rapporten er et viktig grunnlag for forhandlingene, understreker Axelsen at utvalget ikke legger fram noe anslag for hvor høy lønnsveksten blir i 2026.
– Vi leverer ikke anslag for lønnsvekst. TBUs rolle er å levere faktagrunnlag slik at partene kan forhandle og komme fram til et tall, sier han.
TBU vil oppdatere prisanslaget 11. mars.
Reallønnsvekst i 2025
I TBUs nøkkeltall for fjoråret er gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle arbeidstakere beregnet til 5,0 prosent fra 2024 til 2025, mens konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,1 prosent. Det tilsvarer en reallønnsvekst på 1,9 prosent.
TBU-tallene viser også variasjoner mellom tariffområdene. I industrien i NHO-området er lønnsveksten foreløpig beregnet til 5,1 prosent, mens helseforetakene ligger lavere (4,3 prosent). I staten og kommunene er lønnsveksten anslått til henholdsvis 4,8 og 4,6 prosent.
Parat: Krever reell reallønnsvekst
Parat går inn i hovedoppgjøret med krav om reell reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og viser til at situasjonen i store deler av næringslivet er god.
– Vi krever en reell reallønnsvekst som sikrer økt kjøpekraft for alle våre grupper og mest til de som har minst. Situasjonen i norsk næringsliv er god, og de aller fleste bransjer går godt. Da er det bare rett og rimelig at de ansatte får sin rettmessige del av overskuddet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.
I Parats omtale av TBU-tallene pekes det også på forskjeller i lønnsutviklingen, og på at lavlønte og grupper med svak lønnsutvikling over tid bør prioriteres.
YS: Uro når avvikene blir store
YS peker på at det kan oppstå uro når frontfagsrammen avviker mye fra den lønnsveksten som i etterkant måles for året.
I fjor endte frontfagsrammen på 4,4 prosent, mens TBU nå beregner årslønnsveksten til 4,8 prosent for de største områdene og 5,1 prosent for industrien samlet.
Prisveksten overrasket i januar
TBU-anslaget på 3 prosent kommer etter at prisveksten i januar overrasket oppover. Tolvmånedersveksten i januar var 3,6 prosent, ifølge SSB-tall omtalt i mediene.
Likevel legger TBU i sin foreløpige rapport til grunn at prisveksten målt som årsgjennomsnitt ender på 3 prosent i 2026 – et tall som blir fulgt tett når partene skal beregne rommet for kjøpekraft i årets oppgjør.
