– Arbeidstakerne må få sin rettmessige del av verdiskapingen

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger det avgjørende grunnlaget for vårens hovedoppgjør. Forventningene er høye etter flere år med prisstigning som har utfordret husholdningenes økonomi. For 2026 har Norges Bank allerede spådd en lønnsvekst på 4,2 prosent, mens SSB og Finansdepartementet ligger på henholdsvis 3,8 og 4,0 prosent.

Reallønnsvekst og økt kjøpekraft

Parat-leder Unn Kristin Olsen er tydelig på at medlemmene nå må sitte igjen med mer ved årets slutt enn ved inngangen.

– Vi krever en reell reallønnsvekst som sikrer økt kjøpekraft for alle våre grupper og mest til de som har minst. Situasjonen i norsk næringsliv er god, og de aller fleste bransjer går godt. Da er det bare rett og rimelig at de ansatte får sin rettmessige del av overskuddet, sier Olsen.

Frontfaget viser vei

Som en av to aktører på arbeidstakersiden i frontfaget, forhandler Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) først med NHOs Norsk Industri. Resultatet her legger rammen for de øvrige tariffoppgjørene i 2026. Parat-lederen understreker viktigheten av frontfagsmodellen for en stabil norsk økonomi, men påpeker at lønnsandelen i industrien (som beskriver hvor stor del av overskuddet arbeiderne sitter igjen med), fremdeles ligger under det historiske snittet på 80 prosent.

– Det er rom for et lønnsløft i år. Vi ser at lønnsveksten i enkelte sektorer har vært høyest i toppen, noe som bidrar til økte forskjeller. Parat vil kjempe for en profil som ivaretar hele laget, inkludert ekstra tillegg for lavlønte og grupper med svak lønnsutvikling over tid, sier Olsen.

Felles front for sykelønnsordninger

Parat vil følge opp kravet om forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger. I dag praktiserer mange bedrifter ulike ordninger, noe som skaper økonomisk usikkerhet for mange ansatte som må vente på utbetalinger fra Nav.

– Vi krever at alle arbeidsgivere forskutterer disse ytelsene for å fjerne den økonomiske risikoen for den enkelte ved sykdom eller familieforpliktelser, sier Olsen.

Kompetansekrav

Utover de økonomiske kravene, konsentrerer Parat seg om krav knyttet til etter- og videreutdanning, slik partene har fått til gjennom pilotordningen i industrioverenskomsten og Industriens kompetansefond (IK-fond), der ansatte blir oppfordret til videreutdanning og får dekker lønnsutgifter for inntil 75 timer innenfor ordinær arbeidstid, eventuelt i tillegg til reiseutgifter, læremidler og studieavgift. Parat er i tillegg en aktiv tilbyder av videreutdanning gjennom skreddersydde fagskoletilbud.

– For Parat er kompetanse en nøkkel til trygge jobber. Vi følger opp pilotordningen som gir rett til dekning av kostnader til utdanning, og vi vil fortsette å utvikle bransjetilpassede løsninger også på andre tariffområder. Vårt mål er at alle skal ha mulighet til faglig påfyll som svarer til industriens behov, sier Unn Kristin Olsen.

Detaljer knyttet til årets tariffoppgjør vil bli tydeligere klargjort gjennom YS inntektspolitiske konferanse 24. februar og Parats tariffkonferanse 26. februar.