Lars Petter Larsen, forhandler i Parat reagerer på at flertallet i Stortinget valgte å utrede saken i stedet for å handle.

Uenighet om strafferettslig vern for vektere

Stortinget har behandlet forslaget om å gi vektere et særskilt strafferettslig vern, men flertallet valgte i stedet å be regjeringen utrede saken videre. Lars Petter Larsen i Parat mener politikerne burde handlet nå, og ikke skjøvet problemet foran seg.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 3 min

Hva betyr det å være strafferettslig vernet?

  • Alle har i utgangspunktet beskyttelse i straffeloven mot vold og trusler.

  • Noen yrkesgrupper har et særskilt vern fordi jobben deres gjør dem spesielt utsatt.

Særskilt vern betyr:

  • Strengere straff for vold eller trusler

  • Motivet teller – skjerpede straffer hvis det skjer fordi du gjør jobben din

  • Samfunnsvern – det handler ikke bare om angrep på en person, men på en samfunnsrolle

I dag gjelder dette blant annet for:

  • Helsepersonell

  • Lærere (grunnskole og videregående)

  • Kollektivtransportansatte

  • Offentlige tjenestepersoner (som politi – gjennom andre paragrafer)

Vektere er per i dag ikke omfattet.

Et representantforslag fra Fremskrittspartiet, støttet av Høyre, tok til orde for at vektere bør omfattes av de samme strafferettslige bestemmelsene som blant annet lærere og helsepersonell. Det ville gitt vektere skjerpet vern mot vold og trusler under utøvelse av jobben. Forslaget fikk ikke flertall.

Komiteens flertall – Ap, Sp, SV og Venstre – vedtok i stedet at regjeringen skal utrede behovet for et bredere vern for flere yrkesgrupper som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb.

Lars Petter Larsen, forhandlingsleder for vekterne i Parat, reagerer kraftig på at saken skyves ut i tid:
– Det er fint at politikerne vil utrede om også andre yrkesgrupper bør få et utvidet vern, men utredninger tar tid. Det burde være åpenbart for alle at vektere står i frontlinjen for trusler og vold, og det ville ikke vært noe problem å fatte lovvedtak om å inkludere vekterne allerede nå – og så foreta videre utredning, sier Larsen.

Han er særlig kritisk til justisministeren og flertallet i justiskomiteen, med Arbeiderpartiet i spissen:
– Det er sendrektig å gjemme seg bak at det kan være vanskelig å trekke en grense for hvilke yrkesgrupper som bør omfattes. Politikerne har hatt god tid og burde tatt ansvar nå.

Høyre og FrP har stått i front – Ap har tidligere lovet

Bak representantforslaget sto Fremskrittspartiets Helge André Njåstad, sammen med partikollegene Erlend Wiborg og Johan Aas. Forslaget fikk støtte fra Høyres komitémedlemmer Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, som også ønsket at vektere skulle gis særskilt vern i straffeloven allerede nå.

Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H).

Også Mari Holm Lønseth (H), som er Høyres justispolitiske talsperson, har tidligere tatt til orde for lovendring. I et møte med Parat i 2024 uttalte hun at det kom som et sjokk at vektere ikke har samme rettsvern som lærere og helsepersonell, og kalte det en alvorlig svikt i lovverket.

Samtidig har Arbeiderpartiet tidligere lovet å følge opp saken. Under Arendalsuka i 2024 uttalte stortingsrepresentant Odd Harald Hovland (Ap) at partiet innen ett år ville programfeste styrket vern for vektere – noe som også ble vedtatt på landsmøtet i april 2025. Arbeiderpartiet har likevel nå valgt å støtte flertallets løsning, som innebærer at regjeringen først skal utrede saken videre.

Vekterne ofte utsatt

I dag har enkelte yrkesgrupper et særskilt strafferettslig vern i straffeloven. Dette gjelder blant annet helsepersonell, lærere og ansatte i kollektivtransport. Vektere er ikke omfattet – selv om de ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå og NHO Service og Handel er blant dem som oftest utsettes for vold og trusler:

  • Én av fem vektere har blitt utsatt for vold det siste året

  • 35 prosent har opplevd trusler – det høyeste blant alle yrkesgrupper

  • Nesten fem prosent har fått fysiske eller psykiske plager etter vold på jobb

André Bø, hovedtillitsvalgt i Avarn Security, mener manglende juridisk vern gjør hverdagen farligere for vektere.

Hovedtillitsvalgt i Avarn Security, André Bø, mener utviklingen er alvorlig og at politikerne ikke forstår vekternes arbeidshverdag:

– Politikernes beslutning viser etter min mening at de ikke forstår vekternes rolle og ansvar. Vi er underlagt lov om vaktvirksomhet og har et tydelig oppdrag knyttet til sikkerhet og håndtering av truende situasjoner. Når det oppstår problemer på steder der mange mennesker ferdes – som kjøpesentre, kollektivtransport eller arrangementer – er det ofte vi som blir tilkalt for å bistå. Det viser hvilken type risiko vi står i – og hvorfor vektere skiller seg ut som yrkesgruppe, sier Bø.

Han uttalte også tidligere i mars at brutaliteten har økt:

– Terskelen for å gå til fysisk angrep har blitt lavere. Det er en psykisk belastning å vite at du skal på jobb og sannsynligvis få kjeft, trusler, eller havne i en fysisk konfrontasjon, sa han den gang til Parat.

– En alvorlig svakhet i lovverket

Både Parat og NHO Service og Handel har i lengre tid krevd at vektere skal omfattes av det særskilte vernet.
– Vektere er blant dem som oftest utsettes for vold og trusler, men har ikke det samme rettsvernet som andre. Mange forlater yrket fordi de ikke føler seg trygge. Det svekker både bransjen og samfunnets evne til å sikre trygghet, uttalte bransjedirektør Arne Stadheim i mars.

Han mener et sterkere vern vil kunne redusere både belastning og politiressurser.

Saken skal nå utredes

Med vedtaket i Stortinget ligger nå saken hos regjeringen, som får i oppdrag å vurdere hvordan særlig utsatte yrkesgrupper skal vernes bedre – enten ved å inkludere dem i § 265 og § 286, eller ved å utforme en bredere beskyttelse.

Powered by Labrador CMS